hits

september 2016

En interessant mammabloggerdebatt!

Dagens mest spennende lesning for meg, har vrt Kadra Yusufs kronikk i Dagbladet, og de mange tilsvarene hun har ftt rundt om p ulike mammablogger. Dette er et innlegg der post-knappen lyste rdt fr jeg trykket, men likevel: min personlige mening om saken akkurat i dag. Har du en annen tolkning av kronikken, er rivende uenig eller bare har lyst til si din mening; fantastisk! Kanskje jeg mener noe ganske annet i morgen om fakta og argumentasjon er god nok? diskutere sak er nemlig ogs forandre mening, om fakta eller grunnlag forandrer seg nok.

Dette er interessant lesning, uansett hva en mener om eksponeringsbehov, blogg som fenomen, de en deler standpunkt med eller de en ikke deler standpunkt med. Ikke frst og fremst innholdet i kronikken og blogginnleggene, men tonen og mten de blir presentert p.

Happy mum and her child
Licensed from: friday / yayimages.com

P mange mter illustrerer de for meg litt av de utfordringene vi har med meningsutvekslinger i dette fantastiske landet vrt. Vi skriver meningene vre ned, og for fargelegge dem, velger vi bruke eksempler. Og synes vi det blir litt lite farge, hender det ogs vi slenger inn bde litt overdrivelser og litt sarkasme. S langt, s godt. Allerede i frste setning, kommer det for meg klart frem at dette blir en kronikk der overdrivelse er et virkemiddel som kommer til bli vesentlig: "Barnas opp- og nedturer dokumenteres ned til den minste detalj til allmenn beskuelse."

Problemet er bare det, at i det vi har avlevert et budskap fargelagt med vre egne, sprklige fargestifter, har vi ingen oversikt over hvilke farger mottakeren ser. Og det letteste for en som ikke har laget noe hvis en skal tolke, vil vre ta del for del. Og i denne sammenhengen blir det da en og en setning. Nr overdrevne og smtt sarkastiske setninger str alene, og tolkes direkte, uten ta hensyn til den konteksten de er skrevet i, blir de lest som angrep. Som direkte kritikk av deg som leser kronikken. 

Som mamma selv, leste jeg kronikken til Kadra med stor interesse, for det er ikke til komme unna en god del vesentlige poeng her. Enten foreldrebloggere liker det eller ikke, treffer hun en og annen spiker. Men i lpet av min gjennomlesning, ser jeg ogs, som noen av bloggerne som har svart imot har ppekt; noen bloggere som helt klart faller utenom de generaliseringene Yusuf har valgt trekke frem. Hun har ikke skrevet eneste ord om de situasjonene der det faktisk er vel og god grunn til "syte", som er ordet brukt i kronikken, som for eksempel angst, fdselsdepresjon, konomiske vanskeligheter, egen eller barnets sykdom eller noe helt annet. Ut fra den generaliseringen Yusuf har valgt, og de underliggende poengene hun nsker f frem, mener jeg at hun poengterer godt at det innimellom kan bli enten vel rosenrdt eller "much ado about nothing"-syting. Selv uten slenge inn en bunke forbehold som ikke passer i noen generalisering.

Utrolig mange debatter og meningsutvekslinger i Norge domineres av at en tolker et budskap, fler seg angrepet og bruker nye fargestifter for svare. Da gjerne hersketeknikker som usaklighet, latterliggjring, betvilelse av den andres fakta, begrunne egne, generaliserte meninger med personlige erfaringer og fragmentering av budskap ved henge seg opp i enkeltsetninger eller fraser. Og dette er ikke noe unikt med denne "debatten", en ser det for eksempel i hver eneste politiske debatt.

Selv om det er sunt vise fram det vanskelige ved mammalivet, br en ikke bli s sinna p Yusuf at en lukker ynene for de alvorlige problemstillingene hun faktisk trekker frem. Eller bli s sint p henne for det hun ikke har skrevet, at en latterliggjr hele kronikken. Eller, forby, velge dra diskusjonen i sin egen retning, fortrinnsvis da om alt det Yusuf ikke har skrevet om.

Ja takk, send meg sparetriks p mail

* indicates required