Kjære Frode der oppe på topplisten 2.

Frode, jeggikkbareibodenentur.blogg.no, har fått svar før. Nå har han vært på ridetur i kommentarfeltet igjen, så her kommer etappe to.

Cluet til alle større oppgaver er å lese oppgaven. Oppgaven blir derfor kursivert, analyse av oppgaven ikke.

Det eg lure på e, sånt reint hypotetisk altså.. :

Innsender skaper distanse til kommende riktige historie. Samme teknikk som «en jeg-kjenner»-historier som egentlig handler om deg selv, noe alle vet er feil.

Hvis ett par, f.eks med 3 ungar, plutselig vente nr 4…

Ingen venter plutselig nr. 4, det er feil. Riktige forutsetninger må være til stede før dette blir en plutselig feil eller riktig realitet.

Så tenke de, at har man sagt A så får man si B, det kan vel ikkje bli verre !?

Alt kan bli verre, det er det eneste riktige å si. Man kan kanskje argumentere med at tanken er feil, men man bør også holde seg politisk korrekt, riktig. I tillegg vil ingen riktig vel bevarte med 3 unger noen gang ta feil på dette punktet, da de tok feil ved ankomst av nummer to og nok var pinlig riktig forberedt ved nummer tre. Hvis jeg ikke tar helt feil.

… … Så tok man feil…

Refererer til at det ikke kunne bli verre. Så ble det verre. Man tok feil når man tok feil. Og når man oppdager at man tok feil, tenker man at man egentlig hadde det riktige svaret inne hele veien.

Skulle man da heller valgt rett ??

Kan ikke se at det har blitt valgt feil i utgangspunktet. Hypotetisk har da vedkommende aldri valgt riktig heller. Men det kan ha blitt tenkt grundig feil, hvis jeg tenker rett.

Og eventuelt hvis man valgte rett, men angret i etterkant, kan man da, velge feil allikevel.. For så og få rett ??  

Hvis man tyder oppgaven dit hen at å velge feil var riktig helt til tanken om å velge riktig dukket opp på feil tidspunkt, vil det og igjen velge rett føre en tilbake til start, som var helt feil på riktig tidspunkt. Slik oppførsel vil en kanskje kunne betegne som vinglende, og hvis en drar det enda lenger?

Og hvor ofte?? …

Kan og bør man ikke gjøre det for ofte. Det er viktig å velge riktig dersom man har tenkt og plutselige barn med noen, selv om det skjer ved en feil. Hvis man stadig velger feil, selv med den riktige, på feil tidspunkt, kommer samfunnet rundt til å med riktighet si at det hypotetiske paret velger feil, selv om de mener de velger riktig ved å velge feil. Noe som er helt riktig av samfunnet, om man baserer det på at de stadig velger feil, som er riktig for dem.

Og når vet man at det ikkje e verre å ha feil, men helt rett ??

Det verste med å ha helt rett er når du har vinglet rundt og tatt feil og rett om hverandre og du i ditt stille sinn bastant tenker at dette blir bare verre og verre jo større nummer fire blir, spesielt når den når trass. Der hadde det vært bedre å tatt helt feil, enn å være besserwisser mot seg selv, ha helt rett og gå på en real FAIL.

Konklusjon

Slike oppgaver løses best ved felttest. Hvis man ikke har riktig familie tilgjengelig kan man benytte det nærmeste en kommer. For eksempel noen som har fire barn og av og til oppholder seg i boden. Det er ikke feil å tenke at de feil tankene ved nr fire i den hypotetiske oppgaven, vil være like riktig i denne familien, på tross av feil antall. Men det er mulig antakelsen er feil. Det er det kronglete med hypoteser.

7 kommentarer

Siste innlegg