Ditt forhold til skrivefeil?

Svaret for min del på spørsmålet, stilt av Side2 i denne artikkelen, er et soleklart ja. Jeg har, som alle andre som skriver, skrivefeil, og blir like flau hver gang jeg oppdager en i et publisert innlegg. Så teksten på bildet over gjør litt vondt i øynene.

Ifølge artikkelen er det flere ting som kan konkluderes hva gjelder min personlighet. De som er mest kritiske er både introverte, sta, egoistiske,kontrollerende, konservative og lite tolerante. Jackpot med gode egenskaper der altså. Jeg kan vel gå med på sta. Eller rettere sagt, jeg må vel gå med på den. De andre? Vel, det er vanskelig å bedømme sine egne karaktertrekk, men jeg håper ikke det er dette som er dominerende når personligheten min oppsummeres.

Heldigvis for både meg og omverdenen, er å være kritisk til skrevet tekst noe jeg kan skru av når jeg leser. Jeg er med andre ord ikke helt OCD når det kommer til skrivefeil og klarer fint å lese tekster fulle av skrivefeil og fortsatt både få med meg og like innholdet.

En annen stor fordel er at en klarer å se det komiske i setninger som er konstruert feil, eller særskrivingsfeil. En bokserie jeg virkelig ikke kan få nok av er “Broken English, spoken perfectly” og oppfølgerne. For å fortsette på sagaen om hva jeg ler av, er bildet under en favoritt funnet på et hotell i Firenze fra utgaven “Lost in translation”. Les gjerne høyt for maksimal effekt.

Enkel og grei branninstruks.

Har du lest “Broken English”-bøkene? Hva er ditt forhold til skrivefeil?

En aller siste påminnelse om ukens utfordring: 

#bloggsparelapp
 

24 kommentarer
    1. Jeg ser også etter skrivefeil…. for det er jo lett å bomme på tastene eller faktisk skriver feil. Det er noen av grunnene at jeg leser innleggene mine flere ganger før jeg publiserer. Jeg forhåndsviser innlegget og korrekturleser den 🙂 Skjønner de som har skrive og lesevansker kan ha problemer med å skrive rett.

    2. Tone V.: Ja, gjennomlesning er en selvfølge, men likevel kan jeg plutselig finne noe som har gjemt seg bort. 🙂 Ja, vi har ulike forutsetninger for rettskriving, derfor har jeg også ulike krav til meg selv og andre. Å skru av det kritiske blikket for mine egne tekster, klarer jeg derimot aldri. Jeg kommer aldri til å ymte et negativt ord om rettskriving til andre, og leser omtrent alt jeg kommer over her inne, uansett hvordan det er skrevet.

    3. nbvcx: For å svare fra mitt ståsted. Jeg har ingen intensjon om å ta skrivelyst fra noen. Jeg leser omtrent alt jeg kommer over av blogger her inne, uansett tematikk, form og skrivemåte. Og jeg liker stort sett alt også, uavhengig av mengden skrivefeil og formuleringer. Selv tekster skrevet på dialekter jeg i utganspunktet ikke skjønner, leser jeg meg gjennom. Jeg har heller aldri ytret et negativt ord om noens rettskriving, gjort narr av noen eller prøvd å fremstille meg selv som feilfri. Selv om karaktertrekkene fra Side2 sin artikkel skulle tilsi at jeg er ei hjertløs, kritisk drittkjerring, medfører ikke det riktighet. Jeg er empatisk nok til å forstå at folk er ulike og har ulike forutsetninger for rettskriving. Men å skru av den kritiske sansen hva gjelder mine egne tekster, er umulig. Og det å like Broken English-bøkene eller feilskrevne skilt for den del, er ikke det samme som å sette alle med skrivefeil i gapestokk og le av dem.

    4. Skrive feil, bryr jeg meg lite om. Både til meg selv og andre.
      Når det er sagt, finner jeg en feil til meg selv, så retter jeg den.
      Og ikke gidder jeg og bry meg om andres feil og laster i samfunnet.
      Man må få værre som en ær, haha. med innlagt skrivefeil.

    5. Magefølelsen: Det er ikke slik at jeg bevisst leter med lupe heller, det er mer en automatisk ting som skjer når jeg leser. 🙂 Og jeg er nok hundre ganger mer kritisk til meg selv, enn til de rundt meg. Det er nok riktig at det beste var om alle brydde seg mest om seg selv, men enkelte automatiske reaksjoner er det vanskelig å få gjort noe med 🙂

    6. har jobbet rundt mennesker med dysleksi derfor er jeg rund i kantene. Jeg hverken leter. Eller bryr meg
      Så lenge jeg forstår meningen bak ordet eller setningen.
      Trener på og ikke ta alt så alvorlig
      Ingen er like, hverken skriftlig, eller muntlig.

    7. Jeg er en av de som hatet skrivefeil. Men jeg retter ikke på folk! Jeg vet at man ikke skal rette på hva andre skriver fordi man ikke vet hvilken bakgrunn de har.
      Jeg og kjæresten min f.eks er HELT forskjellige! Han har dysleksi, lese- og skrivevansker mens jeg elsker å lese og skrive og kan fort skrive en lang tekst eller lese én bok på én dag uten problem.
      Så jeg holder kanskje på å eksplodere inni hodet mitt, men jeg holder det der inne 😉

    8. DaddaMarielle: Ikke sant, da er vi nok like der. Det kunne aldri falle meg inn å rette folk i et kommentarfelt for eksempel. Og alle har ulike forutsetninger både for lesing og skriving, derfor vet jeg også at jeg må “skru av” den kritiske sansen. Men det betyr ikke at jeg klarer å late som skrivefeilene ikke er der, men jeg lar dem ikke påvirke leseropplevelsen mer enn nødvendig. Kravene til seg selv er derimot vesentlig verre å gjøre noe med. 😉 Håper du får en herlig lørdag, med eller uten Harry Potter 😉

    9. Elena: Jeg vil nok ikke gå så langt som å si at jeg hater skrivefeil, men jeg skjønner hva du mener. Jeg har nok vært nesten der da jeg var yngre. Det jeg synes er mest slitsomt nå er at hjernen min er oppbygd sånn at den legger merke til de fleste skrivefeil og responderer på dem, uavhengig av om jeg leser korrektur på noe eller en tilfeldig artikkel i en avis. Selv om jeg prøver å overbevise meg selv om at jeg ikke skal bry meg om det, skjer det ubevisst. Jeg har blitt mye flinkere – nå kan jeg lese det meste uten å la skrivemåte ødelegge budskapet. Men; alt har selvfølgelig en grense. Håper du får en herlig lørdag 🙂

    10. Jeg hater også skrivefeil..men retter ikke på ukjente..men kan gjøre noen oppmerksomme på det, på en fin måte..Mannen min har dysleksi, og jeg ler ofte av lapper fra han..men han tåler det..Men man må trå varsomt..ikke alle som tåler å høre og bli rettet på.. Jeg mener man lærer ikke å se feilen om ingen sier ifra..men har lært meg til å se an..Så prøver å ikke bry meg.. hihih. Skriver ofte feil selv..og liker når noen sier ifra.. men der er vi forskjellige..

    11. dvergpinschere i mitt hjerte: Ja, det er akkurat dette som er så viktig. Er du disponert for å se skrivefeil, mener jeg det skal være lov å si det uten å bli kalt et dårlig menneske som ikke tar hensyn til folk med dysleksi. Noe av det beste med trygge relasjoner er jo at man nettopp har rom for å le også av hverandre, ikke bare med. 🙂 På nett blir dette mye vanskeligere å tolke hverandre, og det beste er nok som du sier å trå varsomt. Jeg liker konstruktiv kritikk og setter jeg stor pris på å få vite om mine skrivefeil, slik at jeg kan bli bedre. For eksempel hadde jeg klart å skrive dessverre feil gjennom hele ungdomsskolen, uten at norsklæreren hadde plukket det opp: “desverre”. Ble både overrasket og glad da min nåværende samboer rettet på meg og fikk meg til å begynne og skrive det riktig. 😉

    12. Er veldig flink til å se etter skrivefeil på mine blogginnlegg selv. Og retter de så raskt det lar seg gjøre. Hender ofte at det kan bli litt småfeil, når jeg skriver fra mobilen. Men er ikke så glad i å si ifra til andre. Men husker jeg sa ifra en gang til ei. Hun takket for det. Så ja, jeg synes det kan være fint å gjøre folk oppmerksomme på det, så lenge det blir gjort på rette måten. Er bare kjekt å hjelpe. Samboeren min har dysleksi, så hjelper han med ord til tider. Ønsker deg en kjempefin lørdag :))

    13. Jeg, tror jeg, ser skrivefeil alt for ofte og kan la øya vandre tilbake til DET ordet…. Så når det går litt fort i svingene her, og jeg har publisert tekst med åpenbare skrivefeil blir jeg flau… En ting i egne tekster hvor man kan redigere, men i kommentarer… “Blush”

    14. Jeg har masse skrivefeil jeg..både doble konsonanter, tegnsetting og andre småting..men jeg har selvironi på det…og har skrevet innlegg om det også..
      Men jeg skal “ha for” at jeg gjør så godt jeg kan..og jeg ser over før jeg legger ut innlegg, så får luka vekk det verste..hehe..
      Jeg ser feila i overskrifta her altså…sååååå ille er jeg ikke …tror jeg ;)) Fin lørdag videre til deg :))

    15. http://hevhodet.blogg.no/: Ja, tror de fleste gjør så godt de kan på egne innlegg, men det hender jo med skrivefeil hos alle, vil jeg tro. Men som du sier; en retter de en finner så raskt det lar seg gjøre. Ja, det har alt å si hvordan en evt sier fra og hjelper. Heldig han er som har deg til hjelp 🙂 Kjempefin lørdag til deg også 🙂

    16. FotoSeljordslia: Jepp, det der er en liten forbannelse det, og ingen trening kan gjøre noe for å få det annerledes heller. Samme her, jeg forsøker så godt det lar seg gjøre å unngå skrivefeil, og når det skjer, blir jeg flau. Kommentarer ja, det er et helt eget kapittel….

    17. annebe: Alle gjør så godt man kan, det er det viktigste. Nettopp derfor det er viktig for meg å understreke at jeg “skrur av” denne kritiske sansen når jeg leser. Hvilke krav en stiller ovenfor seg selv, det er en helt annen historie. Kjempefin lørdag til deg også, håper vondtene i nakke/skulder er snille med deg resten av helga 🙂

    18. Jeg blir stressa av skrivefeil, spesielt mine egne. Har en fæl vane med å tromme løst på tastaturet i “kampens hete” for så å oppdage det i publiserte innlegg. Så lenge skrivefeilene ikke er helt hinsides, så legger jeg likevel som oftest fokus på innhold, om jeg leser andres innlegg. Er flere her på blogg.no som skriver helt fantastiske og med såpass reflekterte innlegg at jeg klarer å se forbi sinnssyke skrivefeil. Finner jeg skrivefeil i en hatefull ytring på et kommentarfelt på VG derimot, skal jeg ærlig innrømme at “rettskrivingshurpa” kommer frem i meg også.
      Jeg liker forresten bloggen din! Det er en fryd å lese.

    19. evenhovland: Vi er nok ganske like her ser jeg, superflaut med egne skrivefeil, og de kommer jo helst når man skriver så bokstavene flyr. Ja, det er helt merkelig hvordan en kan legge det til side, så lenge det ikke forkrøpler innholdet helt. Folk med dårlige holdninger har store muligheter for å møte rettskrivingspetimeteret i meg også. Ikke alltid jeg sier noe, men å tenke og le er handlinger det og 😉

      Takk det samme 😉 Liker bloggere med egenart og snert 🙂

    20. Skrivefeil har jeg, både slurvefeil og andre feil.. Jeg bryr meg ikke så mye om det egentlig, ikke hos meg eller hos andre, men ser jeg de i mine egne tekster retter jeg dem. Det som derimot irriterer meg grønn er språkfeil. Altså ikke sånne feil man ikke kan noe for, feil uttale på bokstaver osv. Men feil bruk av ord eller at man sier “hvem bil” osv. Det irriterer meg 😛 haha

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg