Lønnsoppgjør for nybegynnere.

Mange bransjer er allerede ferdig, og mange er på full fart inn i lønnsforhandlinger. Kanskje har du lurt på hvordan din tillitsvalgt kan si at i år fikk dere 3 %, når din lønnsvekst ikke er på mer enn 1,7%? Og hvorfor vedkommende kan si at i år hadde de ikke mer enn 1,5% å forhandle om, når han samtidig sier at dere fikk 3%? Vil du forstå svaret på disse spørsmålene, les gjerne dette innlegget.

Lønnsdannelse er et sammensatt tema, og for å forstå et lønnsoppgjør, er det en del ting det er greit å vite. Jeg har vært så heldig at jeg har vært i lønnsforhandlinger både som arbeidsgiver og som tillitsvalgt, og dette innlegget er skrevet på bakgrunn av mine erfaring og tilegnet kunnskap. Leter du etter detaljerte utregningsmodeller og kompliserte forklaringer, er ikke dette innlegget for deg. Det vil ikke inneholde noen avanserte utregninger, men enkle eksempler som forhåpentligvis hjelper deg å forstå essensen i lønnsoppgjøret.

Businessman collecting money from tree
Licensed from: cherezoff / yayimages.com

Norsk lønnsmodell.

De norske lønnsoppgjørene følger stort sett frontfagmodellen. Det vil si at de andre bransjene venter til konkurranseutsatt industri, frontfag, er ferdige med sine lønnsforhandlinger, og bruker lønnsstigningen her i prosent som en veileder for sine lønnsoppgjør. Dette gjelder spesielt i det offentlige, private bedrifter er ofte i en litt annen situasjon. Fikk frontfag 2,5%, er det stor sjanse for at deres oppgjør vil ligge på det samme: dere vil ha samme lønnsramme.

Hva menes med lønn og hvordan er forhandlingssystemet?

Lønn er alle ytelser som utløser betaling, samt sosiale goder, stipendordninger, forsikringer og tjenester. De fleste bedrifter har et system der man har hovedoppgjør og mellomoppgjør annenhvert år. Enkelt forklart er forskjellen at i hovedoppgjøret forhandler man om alt, mens man i mellomoppgjørene forhandler kun om kroner og øre.

Hvem forhandler man for?

Som tillitsvalgt forhandler man for en bestemt gruppering av mennesker, det vanligste er på vegne av et forbund med organiserte arbeidere, eller på vegne av ansatte i en bestemt avdeling/bedrift. Samlet lønn, inkludert faste tillegg, til alle man forhandler på vegne av, kalles lønnsmasse. Forhandler du for 8 personer med en årslønn på 250 kr, er lønnsmassen(8 * 250) 2000 kr. Det er dette tallet sluttprosenten i lønnsoppgjøret tar utgangspunkt i, den er ikke et prosenttall beregnet ut fra din lønn. Hvis tillitsvalgt sier at dere fikk 1% lønnsøkning, fikk dere 1% av lønnsmassen, fikk dere 3%, fikk dere 3% av lønnsmassen, osv.

Portrait of a serious businesswoman standing with her collegues
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Hvordan starter forhandlingene?

Det første som skjer er at partene blir enige om lønnsmassen, slik at man har det samme tallet å forholde seg til. Deretter ses det gjerne på et begrep som kalles glidning. Enkelt forklart er glidning forskjeller i lønnsmassen fra sist lønnsforhandling, altså endringer/justeringer i lønn som har skjedd utenfor forhandlinger. Dette kan være noen som har gått opp i lønn på grunn av ansiennitet, en nyansatt med lav lønn ansatt i stedet for en som ble pensjonert med høy lønn, noen som har fått ansvarstillegg av leder på grunn av nye arbeidsoppgaver osv. Denne glidningen ses også i prosent. Ta de 8 personene fra eksemplet over. Hvis en av dem har fått 20 kr i nestledertillegg mellom lønnsoppgjør, vil det utgjøre en glidning på (20/2000*100) 1%. 

Hva er overheng?

Det neste som skjer er at man ser på noe som heter overheng. Et overheng er, enkelt forklart, lønnsøkning man forhandlet frem et år, som går av lønnsbudsjettet for året etter. (Den offisielle forklaringen er vel forskjellen på gjennomsnittslønn ved inngang og utgang av året.) Overheng er kanskje det som er vanskeligst for en tillitsvalgt å forklare sine medlemmer. Overhenget henger nøye sammen med det som heter virkningsdato. En virkningsdato er den datoen partene er enige om at lønnsøkningen gjelder fra. 

Eksempel:

Lønnen til en ansatt skal justeres opp 12000 kr, 1000 kr pr måned.

Hvis partene blir enige om at virkningsdatoen er 1.januar i forhandlingsåret, vil lønnen til den ansatte være lik hele året. En vil da ikke ha noe overheng.

Hvis partene blir enige om at virkningsdatoen er 1.juli, vil årslønnen kun ha steget 6000 kr, og ikke 12000 kr.

Hvis partene blir enige om virkningsdatoen 1.oktober, vil årslønnen kun ha steget 3000 kr, og ikke 12000 kr.

 

Hvordan brukes overheng og virkningsdato?

Gitt eksemplene over, at man hadde 4 ansatte med en årslønn på 250 000 kr. Lønnsmasse= 4*250 000 kr = 1 000 000 kr. Hvis en skulle gi alle disse 12 000 kr i lønnstillegg, ville det være 48000 kr. 12000 kr pr ansatt er (48000/1000000*100) 4,8 % av lønnsmassen. Når en regner ønsket lønnsøkning på denne måten, regner man automatisk med en virkningsdato 1.januar. Man sier at alle disse pengene skal utbetales inneværende år. 

Men, om man for eksempel flytter virkningsdatoen til 1.juli, utbetales bare halvparten inneværende år, dvs (24000/1000000*100) 2,4 % av lønnsmassen.

Ved å flytte på virkningsdatoen, vil man kunne gi en større lønnsøkning til den ansatte, men fortsatt holde prosenten lav. (Hvis virkningsdatoen er tilbake i tid, vil pengene for de månedene det gjelder, etterbetales.)

 

Da er det jo bare å flytte virkningsdatoen så sent som mulig?

Nei, det er dessverre ikke det. Fordi de pengene som ikke spises av inneværende års budsjett, vil gå av neste års budsjett. Derfor vil de prosentene i eksempelet over som på magisk vis forsvant i eksempel to, komme igjen på neste års lønnsoppgjør som overheng. Det vil si penger dere allerede har fått. En sier derfor at både overheng og glidning spiser av lønnsrammen. Hvis en for eksempel har en lønnsramme på 3,0%, et overheng på 2,4%, og en glidning på 0,1%, har man i realiteten bare 0,5 % å forhandle om det året. Derfor er det en fordel å holde overhenget så lavt som mulig, for overheng er det samme som å ta ut forskudd på lønn, fra neste års lønnsforhandlinger.

 

Hva bør man passe på i lønnsoppgjør?

Det er viktig å sikre en minimums lønnsvekst for alle det forhandles for. Dette gjøres gjerne gjennom å gi et generelt tillegg til alle ansatte. I tillegg forhandles det gjerne om økninger i grunnlønn og lønnstrinn i en ansiennitetsstige, basert på enten lønnstrinn eller kronebeløp. En må sånn sett ikke se seg blind på prosenter. Husk at prosentene regnes ut fra lønnsmassen, og ikke sier noe om lønnsveksten til hver enkelt. Store tillegg som gis til få personer, gir samme påvirning på prosentsatsen som den samme summen fordelt på alle.

I tillegg forhandler man om ulike tillegg: lør/søn, kveld, natt, smusstillegg,kompetansetillegg osv. Økninger her vil også spise av lønnsrammen. Det samme vil fremforhandlede betingelser og ytelser.

Merk at ulike bestanddeler i lønnsoppgjøret kan ha ulik virkningsdato. Du kan få generelt lønnstillegg fra en dato, og feks 5 kr økning på kveldvakt fra en annen.

 

Hva er formålet med lønnsoppgjøret?

Et lønnsoppgjør handler om å bli enige om en løsning begge parter er tålelig fornøyd/misfornøyd med, innenfor lønnsrammen. Hvis dere fikk bare småpenger, og din tillitsvalgt sier at dere fikk 3%, stemmer nok det likevel om du ikke fikk 3% på din lønn. Kanskje gikk det til kompetansetillegg og lørdagstillegg og kanskje var allerede mye spist opp av glidning og overheng? For nå vet du jo at alle justeringer har betydning for prosenten, som er et uttrykk for prosentandel av lønnsmassen.

Ble du noe klokere på hvordan et lønnsoppgjør fungerer?

#lønn #overheng #prosent #penger #økning #virkningsdato

13 kommentarer
    1. Så bra at du tar opp dette. Kan være mange som lurer på disse tingene. Dessuten er det jo rett i tiden også- For flere er jo dette et fag (deriblant meg). Bra folkeopplysning. ,0)

    2. Her faller jeg av altså..hihih. Skjønner ingenting…og trenger ikke det heller..:-) Men bra innlegg!

    3. irenglede: Tusen takk! Det betyr veldig, veldig mye når det kommer fra deg. Ja, jeg er snart igang med våre lønnsforhandlinger, uttrykkene og runden går litt på auto nå, etter mange år i forhandlingsrommet, men gjorde langt ifra det første gangen. Så da ble jeg litt i modus og ville skrive litt. Jeg vet at mange ikke skjønner noenting når de får 4000 kr i lønnstillegg, og tillitsvalgt står og sier at det var et bra oppgjør. For jeg har hørt historiene både i vennegjengen og andre steder. Så får vi håpe at noen orket å lese og lære noe. 🙂

    4. evenhovland: Nå ble jeg skikkelig glad! For en fantastisk tilbakemelding! Gratulerer som tillitsvalgt, du har en kjempespennende oppgave foran deg! Bra at du likte den, vet hvor mye nytt det er å sette seg inn i, så veldig glad om dette kan være til hjelp. Bare hyggelig 🙂

    5. dvergpinschere i mitt hjerte: Hehe, ja lønnsdannelse er egentlig ganske kompliserte greier, og det er få som lærer seg/kan dette uten at de må. 😉 Tusen takk 🙂

    6. Greit med en innføring for de som ikke drømmer om lønnsoppgjør og forhandlinger om natta…
      Overheng var greit forklart, men du hoppet bukk over glidning.

    7. kjerringtanker: Hehe, ja ikke sant. Så lenge det ikke blir mareritt, er jeg fornøyd. Har skrevet om glidning jeg, under underoverskriften “Hvordan starter forhandlingene”. Jeg kunne selvfølgelig skrevet enda mer og flere detaljer, men dette er ikke for viderekomne, så jeg prøvde å gjøre det enklest mulig.

    8. Er det mulig å få sendt innlegget ditt om lønn på twitter-konto: Gunn Kristin Storrø @gstorro. Ett godt innlegg om lønns-oppgjør, som absolutt burde bli lest av flest mulig. En god blogg Lykke til videre!

    9. Gunn: Da tror jeg at jeg fikk det til. Som nevnt på melding har jeg svært lite erfaring med Twitter, kun litt småtwitring for mange år siden. Men, fikk i alle fall en unnskyldning for å børste støv av kontoen. Tusen takk, det betyr utrolig mye at du likte det! Jeg mener altfor få har kunnskap om det, og ser helt klart nytten av at flere vet mye mer. Tusen takk!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg