Seriøst, Kristin, du ser ut som en hest!

Vi har vel alle noen kommentarer som sitter bedre mellom øra enn andre. For min del er kommentaren i overskriften noe som gir grei resonans de gangene den dukker opp. Glad som jeg er i sammenligninger, skal jeg gi deg historien bak kommentaren, og si litt om hvordan den kan hjelpe deg. 

Jeg var 12. Sommeren var i anmarsj, barneskolen var over og livet byttet på å smile og peke nese. Ja, eller bunnløs fortvilelse som kunne fremkalles lett som et engangskamera. Følelsene var som limt utenpå Levisbuksa med krøllete post-itlapper. Post-itlapper hvis lim i beste fall var av varierende kvalitet. 

 

Lett å bli skutt

I en slik tilstand er det lett å bli skutt, og veldig lett å skyte. Verbal skyts var liksom det vi hadde. Og den meste ble rettet innover. Den beste måten å forsvare seg på, var egentlig å lage et ugjennomtrengelig lag med selvironi og nedsnakking. Som du kunne detonere skyts mot deg selv innafor.

Og det var midt i en slik runde kommentaren i overskrifta falt. 

 

Eget speilrefleksbilde

Vi hadde fått tilbake passbildene fra 6.klassefotograferingen, og jeg var ikke spesielt fornøyd med eget spelrefleksbilde. Reguleringen som jeg fortvilet hadde forsøkt å skjule ved å smile forsiktig og pent uten å vise tenner, kunne en se i underkjeven, der smilet hadde brutt ut, men bildet var tatt før leppa hadde flyttet seg fra tennene i overkjeven. 

Med andre ord: vi snakker det mest merkelige smilet jeg noen gang hadde sett på meg selv på et bilde. Og denne bekymringen delte jeg selvfølgelig også med de andre. Hvorpå den ene gutten, støttende som bare gutter på 12 kan være: “Ja, seriøst Kristin, du ser ut som en hest”.

 

Kristin Fjording

Og det er jo sant. Jeg så jo ut som en akkurat passe fjording. Men her kommer sammenligningen min inn. Dersom jeg skulle isolert denne uttalelsen og tatt den med meg i alle sannheter om mitt eget selvbilde resten av livet, hadde jeg jo til slutt ment at jeg så ut som en hest. Det blir faktisk litt det samme med sparing også. Jo mer du forteller deg selv, eller “hører” uttalelser andre har hatt om økonomien din i hodet, jo mer kan det bli en sannhet. 

Hvis folk har sagt at du er håpløs med penger, kan du fort bli det dersom du lar det bli en uimotsagt sannhet. Dersom du gir opp fordi du selv begynner å tro på det.

 

Hest er best?

Selv prøver jeg så godt jeg kan å ikke se ut som en hest, til tross for at hest er best. Bruke den ekte selvironien jeg har utviklet i løpet av årene og se det ekstremt komiske i situasjonen.Og heller huske alle de andre uttalelsene som har betydd mye på en positiv måte. For eksempel da ei svært belest venninne fortalte meg at jeg hadde det største ordforrådet i bruk av alle hun hadde kjennskap til. Det skulle jeg gjerne hatt nettopp skriftlig.

Vil du selv avgjøre om jeg faktisk ser ut som en hest, kjørte jeg i forrige uke min første Facebook live med trynfjøla foran kamera, hvor jeg snakket om sløsing. Vil du sjekke det ut, finner du liven i Sparekollektivet: HER.

Og til slutt litt om mental lagring av kommentarer du får gjennom livet: Be sure to keep the good ones. 

Smiling horse
Licensed from: yippikaye / yayimages.com

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg