Gratulerer med dagen <3 (og den tøffe tiden)

Babyen sitter i tripp-trappstolen og slurper bløtkake! Omtrent der på happyskalaen er vi i dag. Sparekollektivet, dette prøveprosjektet som kun skulle vare en måned, har nå blitt 6 måneder. Og for noen måneder det har vært! Og det har ikke bare vært dans og jubel hele veien, jeg åpner også opp om den tøffere perioden.

Hva er et Sparekollektiv?

Sparekollektivet er en dedikert Facebookgruppe i tilknytning til denne bloggen, som hjelper deg i gang med sparing og til å se på egen økonomi med nye øyne. Dette gjøres via oppgaver og jevnlig input. Slik at du faktisk husker å spare. 

På mange måter har Sparekollektivet blitt både green room og nachspiel for denne bloggen. Det er der vi snakker. Det er der vi stiller hverandre spørsmål, backer hverandre og deler tips. For å bli flinkere, hele gjengen. 

 

Hvordan har de første månedene vært?

Mars var måneden jeg hadde planlagt. Kickstarten for sparekontoen jeg tenkte skulle være en greie, med spareoppgave hver dag. Medlemmene kom jevnt og trutt, og jeg følte at jeg hadde kontroll. 

Så kom tiden for å avslutte, og jeg kjente på et savn før jeg fikk rota meg til å avslutta. Dette var bra greier. Jeg fikk lov å hjelpe folk. Fantastiske mennesker var engasjerte, delte av sine beste tips, støttet hverandre. Dette hadde jeg lyst til å fortsette med. 

 

 

Og kanskje enda viktigere – folk fikk spareresultater.
 

 

Smittende engasjement

Det ble tidlig klart at dette var gøy. Masse oppgaver med ulike vinklinger, og smilende folk som ønsket å spare penger. Og gjorde det. Om oppgavene var små spareleker, nye spareteknikker, konkrete sparetips eller oppgaver som gikk mer på det mentale og motivasjonen bak sparing. Vi koste oss og hadde det rett og slett helt amazing.

 

En tøff overgang

Tøffere tider ble det for Sparekollektivet da jeg startet flytteprosessen og flyttet inn i nytt hus. Uten internettilkobling. For mens bloggen har vært taus som en østers i hele perioden, har det i kollektivet vært aktivitet nesten hver eneste dag.

Fra planlagte bildeinnlegg og ganske god spredning i gruppen, gikk det over på skrevne oppgaver og emojier. Via mobildata. Og jeg var superspent på om folk ville syntes det var bra nok. Om de ville finne det igjen i feeden sin. Eller om jeg ville bli en skjeggete kaptein som ble med skipet ned til bunnen. 

Men det gikk over all forventning. Det tøffeste skiftet skjedde nok inni meg, når usikkerheten blåste seg opp og var vrien. Jeg var på nippet til å gi opp prosjektet flere enn en gang i perioden, men bet tenna hardt sammen. Gruppa bruset derimot med fjærene og sparte stolt videre. Og det fikk også meg opp av dalen med tvil. Dette var jo noe av det morsomste jeg visste – så da måtte jeg vel kunne klare å riste av meg kritikk. Spesielt når den kom kun fra meg selv? 
 

Du får jo ikke flere medlemmer – noe må du gjøre feil?

I perioder har det vært fullstendig stillstans i antall medlemmer. Vi har vært en knirkete svingdør der folk har vært innom, og gått igjen. Og på mange måter kan man jo si at det i seg selv “må være demotiverende”, men akkurat det ser jeg ikke sånn på.

 

“Rottene forlater skipet ” – de melder seg ut av gruppen

 

Nå er det engang sånn, at man ikke kan please alle. Så alle trives dessverre ikke i kollektivet vårt. Jeg vil på noen måter sammenligne det som at rottene forlater skipet når noen melder seg ut. 

Det jeg mener med denne sammenligningen er at rotter er meget smarte og intelligente dyr, og vet når de ikke er på riktig plass. De vet når det er på tide å dra, føler det på seg, og tar konsekvensene. Direkte. Derfor er det helt fantastisk når noen forlater gruppen. 

De var ærlige, både med resten av kollektivet og seg selv, og velger å hoppe av. I stillhet. Uten å gjøre noe nummer ut av det, uten å lage kvalm, men fordi det er det riktige for dem. Akkurat som en rotte ville gjort. (Nå blir det jo litt spennende å se i kommentarfeltet om det finnes lesere av denne bloggen som kun leser mellomtitler. )

 

Veien hit har vært tøff.

Jeg har lagt ned ekstremt mange timer i hobbyen min. Vokst steg for steg. Prøvd og feilet, i intensjonen om å hjelpe. Ja, for det er faktisk sånn at jeg velger å drive Sparekollektiv og spareblogg som hobby, fremfor mye av det andre jeg kunne drevet med. Til tider kan det være ensomt, frustrerende og vanskelig.

Men mest av alt er det helt fantastisk. Derfor spiser vi shitloads av imaginær kake i dag. For det som gjør det mest fantastisk er dine resultater. Og at du velger å dele dem med meg. 

For jeg vil virkelig hjelpe deg å spare penger.

September står i Budsjettets tegn inne i Sparekollektivet, og har du lyst til å bli med, finner du hele sparegjengen HER. 

2 kommentarer
    1. Vel, jeg er ikke på Facebook og akter ikke være der heller. Så dere må klare dere uten flinke, superøkonomiske meg. Men jeg klarer fint å ordne meg på tross av “bedriten inntekt”. 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg