Folk leser ikke blogg lenger.

Store bloggere skriver selv i tipsinnlegg som omhandler blogging: “det er viktig med fine bilder, mye viktigere enn teksten. For den er det jo ingen som leser uansett, hvis du skjønner hva jeg mener. HEHE.”.Smilefjes. Et sånn idiotisk og fordummende “hvor i all verden er samfunnet på vei-smilefjes”. 

Blogg som plass for skriveelskerne

Blogging er faktisk den perfekte hobby for oss som elsker å skrive og/eller lese. Ja, jeg sier oss her, for jeg ELSKER å skrive, og siden du faktisk leser dette, går jeg ut fra at du i det minste har en viss interesse for det skrevne ord. 

Og da er det jo *litt* nitrist at den gemene hop behandler den gjennomsnittlige blogg på nivå med en runde bildelotto?

 

 

Spareblogg åt skogen?

Hvis det nå blir sånn at ingen orker å lese lenger, hvorfor skal vi som liker å leke med ord, og kanskje til å med mene noe innimellom, gidde å lire ut av oss ei eneste glose? Vi kan jo bare lightroome et utvalg bilder fra pixabay og ta lunsj, liksom. Hvis substans i samfunnet har blitt så tilfeldig og vanskelig tilgjengelig, mener jeg. Eller enda verre- late som vi ikke vet at “lånt fra Google” ikke er ei gyldig bildereferanse, og gjøre det samme der?

Jeg kan ikke lære deg sparetips kun ved hjelp av bilder. Jeg er da ikke flanellograf heller. 

Jeg har heller ikke lyst på en verden der Frode, jeggikkbareibodenentur, må gå over på pantomime slik at folk kan få med seg de morsomme ordrundene hans. En verden der Julia (tidl juliafrika) må posere med neonskilt med budskap og et og annet bilde med trutmunn og en krittavle med “dette er ironi, folkens”. Såpass stor respekt og glede har jeg av ordkunstnere, at de fortjener å bli LEST. Kunne forsåvidt også tatt med at tekstforfatteren pappahjerte måtte ty til instagram stories for å få frem budskap og reklame, men det har allerede skjedd, så det ble et billig og gratis poeng.
 

Hva med meg da?
 

Jeg hadde jo satt umåtelig stor pris på om du syntes det jeg skribla ned var bedre enn bildene jeg finner på yay images. Selv om fotografene der er veldig flinke altså. Men akkurat i kveld gjør det ikke så mye. 

For jeg har blitt starstruck av en mail, og en sjelden gang blitt så rørt at tårene renner. Fordi noen har delt med meg at jeg har fått hjulpet til med det som var min mission med denne bloggen og Sparekollektivet

  • Å hjelpe til med og finne igjen sparemotivasjon
  • Å hjelpe til med og finne sin hverdagsøkonomiske selvtillit
  • Å hjelpe noen få håpet tilbake.
  • Og å gi tilbake troen på at det er mulig å spare, eller spare enda mer, nesten uansett situasjon.

 

 

Og da gjør det ikke så mye om ingen leser blogg lenger. ( Så lenge du lover å lese julia.blogg.no og jeggikkbareibodenentur.no. Null bildelotto – LES!)

 

Furious child
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

 

9 kommentarer
    1. Så hyggelig med slike tilbakemeldinger! Jeg har sett trenden med flere bilder, mindre skrift, men dette er da ikke instagram! Men for å være på den sikre siden, laget jeg en collage med 9 bilder og la det til blogginnlegget mitt som kommer ut om en time! 😀 HAHA!

    2. Ett bilde sier mer enn ord, heter det i ett ordtak.. Men ja, kjære Kristin, eg ville nok fått problemer med å få frem hverdagsgalskapen som til tider hender i heimen, med kun bildebruk..
      Ikkje har eg kropp eller opererte falske kroppsdeler som eg kan fremma skruppelløst i kvart innlegg heller.. Kun ein litt øve middels forfallen pappakropp.. Med carport øve litlekaren..
      Jaja, eg opererte tommelen ein gang, men kun for å få den te å virka igjen, og ikkje av kosmetiske hensyn.. Ikkje har eg tru på at ein strøken tommel, ville henta inn så mange fleire leserar heller, sånn egentlig.. Om den aldri hadde blitt så flott..
      Eg har heller litt tro på at dei toppbloggerne som klage sine fulle hoser, over at teksten ikkje blir lest, og heller poste ein skokk av overarrangerte bilder, for å få fram sitt budskap, eller poeng.. Kanskje har innsett at teksten de skrive ikkje e engasjerende nok..
      Så istedet for å jobbe hardere med å skape ein meir engasjerende tekst, tar de den enkle veien og tyr te bildebruk øve ein lav sko..
      Eg, for min del, merke absolutt ingen nedgang i lesere eller engasjement og har definitivt mye å gå på, sånn med tanke på bilder.. Men hos meg så e det teksten som e min hemmelige ingridiens, ikkje bildene..
      Og har eg mindre lesere og engasjement te tider, så går det meir på mangel av innlegg, fordi jobb, hverdag og lignende krever sitt..
      Og så te slutt.. Tusen takk for skruppelløs fremming og reklame, av meg og fantastiske Julia… =D

    3. Ja jeg tror det har blitt så mange bloggere at folk ikke orker å gå inn å lese alle…særlig om det er mye tekst…da er det lettere og skrolle over noen bilder…..Trist for dere som er så flink til å skrive og formidle…Men noen faste travere vil alltid være med, og dere gleder jo dem! Men jeg skjønner hva du mener….Stå på, og kanskje en blanding er lurt…bilder og tekst! Jeg merker selv at jeg noen ganger faller ut om det er for mye tekst…uten mellomrom, og uten bilder….MEN om det er noe som fenger, eller noe nyttig…ja da leser man jo! Men som sagt..jeg tror det har blitt for mange!

    4. Jeg leser blogger, jeg. Både historier fra Boden, Pappahjerte og Konatil med flere. Med andre ord leser jeg bloggene til folk som faktisk *skriver* noe, og hopper over disse som driver med clickbait. Om overskriften er “Historien om Ole”, så forventer jeg en historie om Ole. Ikke en lengre tekst om hvorfor skriveren har hørt om Ole og hvem andre som kanskje var med i historien. Gjerne avsluttet med “ja, jeg skal kanskje fortelle historien om Ole ved en senere anledning, så du får følge med resten av uka”. Sorry, da kommer jeg ikke tilbake. Så skriv om noe lærerikt og fengende – enten det er på grunn av humor, gjenkjennelse eller livsvisdom. Samma det, egentlig – men skriv noe. Ikke noe som for meg virker som usammenhengende tanker i natten eller 5 innlegg om hva det sjette skal handle om. De som skriver slik at jeg koser meg med lesinga har en trofast leser i meg. Om jeg var interessert i bilder hadde jeg hatt konto på instagram.

    5. Falt for overskriften om det er lov til å si det. Jeg gjorde det vel uansett. Men kanskje ikke så rart “ingen” leser, i hvert fall i min aldersgruppe. Som sannsynligvis ikke er målgruppen. Og det er greit. Men det er et kroppsfokus (implisitt “hvor vakker jeg er”, “hvor mye jeg trener”, “hvor flink jeg er til å spise sunt, “se-min-nye-veske-eller-et-eller-annet fantastisk må-ha-produkt”) som kanskje er LITT i overkant? Men, tydeligvis ikke – og muligens når mye bra skrevet heller ikke opp. Men ditt gjorde det, i hvert fall syntes en gammel sullik som meg at det var. Så takk!

    6. Julia sin blogg er bra fordi hun er god på å kombinere tekst og bilder. Det blir ensformig med bare bilder, og likeså med bare tekst.
      Personlig unngår jeg vegger av tekst, fordi jeg rett og slett mister fokus etter kort tid, men en bra tekst med grei lengde leser jeg gjerne.
      Har tenkt litt på dette tidligere, og valgt å godta at det skal være mulig å “lese” min blogg ved å bare se på bilder. Jeg begynte å blogge fordi jeg ikke ville bombardere Facebook med bilder, så de er naturligvis i fokus. Kan dessverre ikke bruke Instagram til å legge ut bilder, pga ingen smarttelefon.
      Bra du skriver om dette, og setter fart på tankene til de som tok seg tid til å lese det!

    7. Viktige poenger! Selv er jeg usikker på hvor mange bilder jeg skal bruke. Det er raskt og lettvint å ta bilder i dag, men samtidig kjennes det til tider litt utleverende å skulle dele bilder. Da er det kanskje lettere å dele enkle tekster? Samtidig er det kanskje enda mer utleverende å skrive gode personlige tekster om ens egen hverdag. Jeg skreiv to innlegg om forbilder i min blogg. Da brukte jeg både tekst og bilder. Disse to innleggene er uten tvil mine mest leste innlegg. Vi får se hvordan jeg selv gjør det videre. Jeg ønsker at folk skal lese bloggen min, både tekst og bilder.
      Lykke til videre
      Mvh. Øyvind

    8. Joda, vi leser blogger, men kanskje vi er ganske mange som ikke henger på bloggene med sminke, klær og dilldall. 🙂 Det hender jeg kliner noe sminke i trynet, men jeg kan også gi blaffen. Jeg blir verken penere eller yngre av det, så..:p Ergo ikke min store interesse.
      Jeg unngår blogger med slitsomme fonter, for vrient å lese “krøllebokstaver” selv om det ser pent ut. Jeg orker heller ikke for mye bilder, enkelte har oppdaget ( jada, de er jo sparsommelige?) gratisbildene på nett og slenger ut hauger av dem for å gjøre bloggsiden større. Pene blomster, men hva har de med teksten å gjøre? Nada! Jeg unngår også dem som bruker for mange farger på teksten eller enda verre, farget bunn. Altfor støyende for mine øyne. Verst er jo tekst på svart bunn, men noen slenger innpå andre farger også.
      Så må det være innhold i teksten. Noen har forsåvidt innhold, men så virker det som de gjentar seg selv “mil etter mil” i alle innleggene. Da ramler jeg av lasset etter noen få uker, og jeg er tålmodig. Har man ikke noe å skrive om, så ikke lag innlegg på en stund. Ingen krise med mindre bloggpauser.
      Jeg sitter her og leser hva jeg har skrevet. Tanke: Jeg skal aldri blogge, for det er ikke så enkelt likevel! 🙂
      Men jeg roter jo rundt på enkelte blogger, og det er ikke de som er øverst på topplisten. Jeg liker teksten, det er folk som skiller seg ut litt, særinger som meg kanskje, et par er det mat på, andre har helt andre ting. Som sparetips? 🙂

    9. Mine to mest leste innlegg har ingen bilder….
      Jeg syns at blogger med for mye bilder blir litt kjedelige. Blogg er jo tekst, et fora for litt lengere tekster.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg