Skal vi bytte matkasse?

Den deilige følelsen av å bli bedt bort på middag; når maten blir servert. Naboen eller en slektning viser seg å være en mesterkokk, og det er deilig å smake noe nytt. En trenger ikke store variasjoner fra det kjente før det blir spennende.

Reklamene for matkasser ruller over tv-skjermene, og reklamerer med at du får både bedre tid og sparer mye penger. Det er det meget mulig at man gjør.

Men; har du noen gang tenkt på å bruke naboen, en slektning eller en bekjent og få han/henne til å sette sammen en matkasse for deg med tre av sine vante middager? Da kan du gjøre tilsvarende, kun sprinte gjennom butikken for å finne ingrediensene til tre middager du kjenner ut og inn. Du sparer: «hva skal vi ha til middag»-tiden og kan heller glede deg til tre nye middager i uken som kommer. En enkel oppskriftslapp til naboen tar heller ikke lange tiden å skrive ned, og det kan gjøres hvor som helst/når som helst. Hvis man holder det på hverdagsmiddagnivå kan dette være en billig måte å variere middagsmenyen på.

Dette er også en fin måte for deg som er student å finne nye, billige middager. Kanskje har en av dine medstudenter retten som hjelper deg gjennom de siste dagene før stipendet kommer?

Sannsynligvis billigere enn en profesjonell matkasse, men ikke mindre spennende av den grunn.

#mat #nabo #hverdag #matkasse

Hangryboks i kjøleskapet

                                                           
 

Ved oppkuttingen av grønnsaker til dagens lunsj ble det to små gubber til overs. Dårlige erfaringer med grønnsaksskreller vs hud gjør at det ofte blir sånn. Disse er det jo strengt tatt bare å gomle i seg. Problemet er at da lager en mer rester, magen er allerede halvfornøyd når du skal begynne og spise det ferdige produktet. Løsningen? Hangryboks.

Hangry er et av mine favorittord i tulleordfamilien. Den herlige blandingen av hungry og angry som beskriver sinnasulten på en upåklagelig måte. En hangryboks er en boks det er lov å forsyne seg av uansett, uten forklaring. Den bidrar til å slippe samtaler som “har du spist det? Det skulle vi jo ha til….”. Det blir mindre matkasting av slikt.

Våre hangrybokser kan inneholde både varm og kald mat med fellesnevneren at maten er plassert i bokser det ikke er så farlig med. Gjenbruk plastemballasje og lag dine egne hangrybokser. Rester kan gå rett i en hangryboks .

Eksempel på bruksområder:
– drøyemat mellom barnehage og middag for sliten toåring.

-lunsj på jobb dagen etter.

– livredningsforsøk for mat som snart går ut på dato.

-ta med dit du skal, spis opp og ikke tenk på å ta med boksen hjem.

-vollgrav for morgendagens middagsbestanddeler når man blir sulten på kvelden. (Denne er nok den viktigste grunnen sparemessig.)

-brennstoff til en sinnasulten beboer.

                                 
#sparing #mat #kjipmat

Spar penger uten egentlig å ofre noe: Badet.

Jeg vil skrive litt om hvordan du kan spare penger uten å gi slipp på noe. Mange sparetiltak baserer seg på kutt i ting du virkelig liker, som for eksempel brus, godteri, røyk, treningsabonnementer eller take-away. Det gjør ofte at sparingen føles ubehagelig og plagsom. Hva om det fantes en annen måte? Høres for godt til å være sant ut? 

Etter hvert legger man seg til vaner når det gjelder produkter i baderomsskap og skuffer. Dine produkter. De du for alt i verden ikke ønsker å bytte ut. Det trenger du heller ikke for å spare penger. Her kommer noen eksempler fra min familie, med avrundede summer for enkelhets skyld. 

Som familie på 4 bruker vi en del tannbørster i løpet av et år. De vi bruker koster i gjennomsnitt 30 kroner i innkjøp. I løpet av et år er det anbefalt at man bytter tannbørste hver tredje måned. Da snakker vi fort 16 tannbørster for oss, allerede der. To av tannbørstebrukerne i familien er i tillegg små, og da bytter man kanskje annenhver måned. Da er vi oppe i 20 tannbørster. Det er jo helt unødvendig å impulsshoppe tannbørster? Så spennende er det ikke at du bare *må ha* det nye designet? Hvis jeg klarer å planlegge slik at jeg får kjøpt disse tannbørstene på tikronersmarked, har jeg faktisk spart 400 kr bare her.

Vi bruker en kombiløsning hva gjelder tanntråd og tannpirker, som vanligvis koster 40 kroner for en pose. Disse fant jeg på salg til 20 kroner. Kjøpte fem pakker, men kunne selvfølgelig kjøpt fler. 100 kr der.

Munnskyll koster en femtilapp til vanlig, men kommer på salg til 20 kr med jevne mellomrom. Kjøpte ti flasker. 300 kr.

Håndsåpe. Her varierer vi mellom to merker, som begge koster 20 kr til vanlig. Felles for dem begge er at de dukker opp på tikronersmarked med jevne mellomrom. Sist kjøpte jeg 5 flasker. 50 kroner der.

Dusjsåpen koster rundt 20 kroner til vanlig, sist kjøpte jeg 5 refill til 10 kr stk. 50 kr der.

Shampoen koster vanligvis 50 kr flaska, men er også ofte å finne på salg til en tjuekroning. Sist kjøpte jeg 4 flasker. 120 kr.

På disse 6 innkjøpene sparer jeg 1020 kroner. En tusenlapp å bruke på andre ting, uten å vike fra de produktene jeg vil ha. Småpenger her og der blir mye penger over tid.

Du har ikke råd til å kjøpe alt dette samtidig? Nei, men det er heller ikke meningen. Dette gjøres over en lengre periode, til du ikke lenger bruker unødvendige penger på ting du skal ha. 

Her har jeg fordelen av å ha et stort hus og lagringsplass, men du trenger ikke all verdens plass for å gjennomføre. En enkel plastkasse holder for å begynne med, et ledig hjørne i et skap, en skuff eller en bedroller under sengen. Eller en kasse i garasje/utebod. Du trenger ikke bli som de amerikanske damene i rik på rabatt med varer rasende ut fra alle garderobeskap, men du kan bli litt flinkere og med det spare penger på veien. De varene du eier, bruker du ikke penger på igjen- ergo, større sparepotensiale frem i tid.

#familie #økonomi #sparing #hverdag

Du velger denne…………………………………………..eller denne.
 

 

 

#kjipmat 1 – en fossil fra fortiden

Dette innlegget er en fossil fra tidlig bloggtid, da jeg trodde at det var gøy å legge ut oppskrifter. Det er jeg ikke så flink til, og det var heller ikke spesielt gøy. Jeg hadde heller ikke tålmodighet til å ta bilder under matlaging, så da ble dette prosjektet skrinlagt. Men akkurat dette innlegget lar jeg stå, da det er viktige poeng å hente ift sparing her.

Kokkeleringen her i huset er det stort sett min samboer som tar seg av. Min tålmodighet på kjøkkenet er noe begrenset, om man skal si det snilt. Det blir litt armer og bein når ting må avpasses tidsmessig i forhold til hverandre og røring i gryter på timinuttersvis tapper viljestyrken betraktelig .

På et område er trivselen vesentlig større: #kjipmat. Å være kreativ med rester eller å kaste sammen noe når kjøleskapet er slunkent. Gjerne med få ingredienser, basisvarer og krydder. Rettene blir ofte laget putrende i en gryte eller i en ildfast form, usnobbete mat som lager seg selv. Midt i blinken for å leke med barn etter barnehagen i stedet for å kjempe tikamp ved komfyren. Min studietid besto stort sett av matlaging som kunne plasseres i denne båsen.

Å utnytte rester er en fin måte spare penger på, med mindre det forutsetter innkjøp av en mengde nye varer før gjennomføring. Bruk det som er i huset, og det du liker. Mange spiser ikke restematen sin fordi de da må spise det samme to dager på rad – gi den en make-over til en ny rett.

Dagens overskudd ble denne ensomme laksefileten, ovnsbakt med sitron.

Lunsjmakeover, grunnoppskrift:                   

Strimle opp 2 gulrøtter. 

Fres 1 liten løk i en kasserolle. 

Når løken har fått farge, hell over 1 boks kokosmelk.

Tilsett vann til den er bittelitt mer flytende enn du ønsker sluttresultatet. (skal koke sammen litt)

La det koke opp, og kok noen minutter.

Hiv i gulrøtter og lakserester mot slutten av koketiden.

Salt ettersom det passer smaksløkene dine. 

 

Dette høres kanskje ufattelig kjedelig ut, men det er nå vi begynner. Denne grunnoppskriften kan du variere i det uendelige, ut fra hvilke basisvarer du har i dine skap,boder og kjøleskap. Noen forslag:

Krydder: Karry, hvitløkssalt og chili. Ingefær og lime. Sitronpepper og paprika. Cayennepepper. En god fiskekrydderblanding. Indiske krydderblandinger som garam masala.

Tilsett pasta, ris, linser, solsikkekjerner, linfrø, eggnudler, cous-cous, bønner eller byggryn for mer gryterettkonsistens.

Stek krutonger til.

Tilsett litt ost du liker. Smøreost med smak funker også.

Mais og paprika er lett å slenge i, eller stilken på brokkoli i terninger. 

Har du også en ferdigkokt potet til overs; skjær den i terninger og putt oppi.

Kokt egg funker også.

Spis brød, ostesmørbrød, flatbrød eller noe annet du har ved siden av.

Liker du ikke kokosmelk? Bruk melk, matfløte eller creme fraiche. Lag en hvit saus fra bunn, eller rett og slett lag en sauspose fra butikken.

For tørt? Tilsett melk eller vann til du er fornøyd med mengden vått.

Har du andre rester av fisk – lag en fiskesuppe. 

 

Vår versjon blir med brokkoliterninger, paprika og brun ris, krydret med karry, hvitløkssalt og chili. Både kjipt og godt.

#mat #kjipmat #økonomi #sparing

Utro mot strømleverandøren

I kveld har jeg igjen gått ut av et flyktig forhold og stormet inn i et nytt. Helt elektrisk, på ordentlig. Om jeg lærer? Hvorfor nøye seg med bare en? Strømleverandører krangler jo om å være “in a relationship” med meg, det er bare å bukke og neie pent tilbake. Enkelte ganger når jeg gjør det slutt ringer de også, med gode ord og tilbud, lik en desperat ekskjæreste. Da kan jeg jo selvsagt også velge å ta dem tilbake. 

Denne gangen ble det Norgesenergi, jeg er nok en av mange som ble solgt på det dype blikket og tilbudet om gratis strøm i en måned. En vintermåned med lave strømutgifter kan jo gjøre enhver mo i knærne. Fikk en venninne til å verve meg, så da ble det en gratis stømmåned på henne også. Skriften bak stjernen med liten skrift er lest, e-fakturaen og jeg blir nok gode venner, i det minste den første måneden.

Vi kommer sannsynligvis til å ha et kort og stormfullt forhold, Norgesenergi og jeg, men det blir gøy så lenge det varer. Vi er alt for forskjellige til at dette kan vare. I tidsriktig tindertradisjon leter man jo alltid etter noen bedre.

#strøm #økonomi #sparing


 

«Det er heeelt meg å betale mer enn jeg må»

Kredittkort og avbetaling er i vinden som aldri før. Men hva er det egentlig som skjer når vi gir etter og bosetter oss i en verden der “Akkurat nå!” er det eneste riktige tidspunktet å kjøpe noe på? La oss se på mulighetene.

 

Akkurat NÅ! fører til et av tre scenarioer

Heldigvis har tidsklemmens tid lært oss at det beste er om ting skjer «akkurat nå».  Koste hva det koste vil. Vi mange fine hjelpemidler for å løse denne problematikken.

Ved bruk av avbetaling og forbrukslån kan du ofte utsette betalingen i hele tre måneder, rentefritt.  Etter tre måneder kan følgende scenarier oppstå:

  1. Du har klart å legge til side beløpet som skal betales og betaler alt med en gang.
  2. Du betaler så mye av det du skylder som du kan.
  3. Du betaler minimumsbeløpet.

 

  • Ved løsning 1 har du slått butikkene i avbetalingsspillet, rundet det om du vil. Du har kanskje fått utnyttet et fantastisk tilbud, og samtidig fått tid til å spare opp pengene.

 

  • Ved løsning to bedriver du skadebegrensning. Dette beløpet forrenter seg, og du vil bli kvitt det raskest mulig.

 

  • Ved løsning tre, vel, da har butikkene slått deg.  K.O. om du vil. På denne måten er de sikret maksimal uttelling på pengene sine. Det er som de har lagt sparepengene sine i en bank og får 7-35 % rente på dem. Og disse rentene er det du som må ut med! Brukes avbetaling på denne måten er du butikkens drømmekunde. Koselig det da, men husk hvem som betaler kalaset.

 

…når banken din har sagt nei

Forbrukslåntilbyderne er en gjeng med gavmilde bedrifter. «Vi kan gi deg lån når banken din har sagt nei.» Alarmbjellene hos de fleste burde jo gå av. Det er jo ikke bestandig slik at banken din har sagt nei bare for å være vrien eller vrang. Og om så er tilfelle, spør en annen bank. Hvis denne også sier nei, går det an å vurdere om det ligger noe bak dette svaret. Finnes det en minste mulighet for at de har en poeng?

Forbrukslåntilbyderne vil jo helst ha kunder de vet bruker lengst mulig tid på å betale tilbake, for da får de størst uttelling. Og hvem er bedre enn personer de vanlige bankene har vurdert til ikke å få lån, nettopp fordi de ser at det blir vanskelig å betale tilbake? Det er så deilig når noen er så snille og omtenksomme og låner oss penger?

For både lån og avbetaling gjelder det å se opp for stjerner * * . Tilbud som «lån firehundreogkjøttkake tusen hos bank», og kjøp i dag, betal for det de neste fem årene inneholder som oftest en stjerne *. Denne har ofte flere setninger etter seg, men kan stort sett oversettes med:  *liten skrift som bare de som allerede vet at dette er en dårlig deal leser. Vi håper at du som tror det er en god deal fortsetter å tro det, slik at vi kan tjene MASSE penger. På deg.

«Det er ikke helt meg å spare i evigheter», har jeg hørt på tv. Vel, det går sikkert vesentlig fortere å spare hvis en minimerer ågerrentebetaling både her og der.

«Det er helt meg å betale mer enn jeg må», hadde kanskje passet bedre?

Beautiful Luxury Woman
Licensed from: Subbotina Anna / yayimages.com

 

#økonomi #sparing #lån #forbrukslån

 

Vet du hva ting koster i matbutikken?

Dra på butikken uten barn og ha god tid. Ikke akkurat hverdagslig, men i dag gikk kabalen opp. Med handlelista i den ene hånda og ny giv i forhold til sparing ga jeg meg selv en utfordring: hvor mye koster varene på handlelista mi egentlig?

Dette er gjennomførbart for de fleste, uansett anstrengt forhold til matematikk. Mens du går fra vare til vare, gjett hvor mye den varen du leter etter koster. Summer underveis eller ikke, det er opp til deg selv. De ti første varene på lappen min resulterte i en bom på 100 kr og jevnt over var tippingen lavere enn den reelle prisen. Om denne trenden var representativ for hele lappen min, ville jeg brukt 300 kr mer enn mine egne beregninger, og det bare på en handletur. Hvis en drar det enda lenger, trenger en ikke kikkert for å se at dette er en potensiell tusenlappfelle i løpet av en måned.

Hvis du vet hva en vare vanligvis koster er det lettere å vurdere om et tilbud er godt eller ikke, og når du bør legge jaktsesongen. I tillegg vil du vite hva svinnet i din privathusholdning koster der du presser varene ned i søppelbøtta.

En annen ting det er greit å få oversikt over er forskjell i kilospris på de varene der du finner både fersk vare og frossen/hermetikk. Enkelte ganger må det være ferskt, mens andre ganger kan man kanskje velge den samme varen frossen/hermetisk?

Har du flere matbutikker rundt deg, lær deg å vurdere tilbudene opp mot hverandre.

Eksempel: Dagens middag skal være laks og det trengs ca 500gram. (Allergen: banalt regneeksempel)

Butikk a)Kilopris på den ferske er 99 kr(pk 650gram), kilopris på den frosne 75 (pk 500 gram).

Butikk b)Har lakseporsjoner i ferskvaredisk til ti kroner.(125gram) Kiloprisen blir da 80 kr. Den frosne har her en kilopris på 85 kr(500 gram)

Det beste kjøpet dersom en kan bruke både fersk og frossen laks, er frossen fisk i butikk a. Hvis en må ha fersk laks, blir det butikk b. Akkurat i dag må den være fersk.

Du skal innom både butikk a og b, og i butikk a oppdager du at to pakker av den ferske laksen er nedpriset 40% pga at den går ut i morgen.(kiloprisen blir da 59,4)

Vurderingen blir da: trenger vi 150 gram mer enn planlagt med laks? Blir det brukt? Hvis nei, blir å kjøpe akkurat 500 gram fersk(4 porsjoner) i butikk b det billigste, til tross for høyere kilopris. Søppelbøtta er, som nevnt tidligere, en elendig sparebøsse. Et annet moment man må vurdere med datovarer: bruker vi det tidsnok? Hvis ikke, kan det fryses?                                                         

                                      

                  – Her ble det 150 gram for mye laks, som skal brukes i restemat, såkalt #kjipmat, senere.-

 

Dine ti mest vanlige kjøleskapbeboere, vet du egentlig hva de koster? Det er jo på grensen til flaut å ikke vite, eller?
 

 #mat #hverdag #økonomi

Tør du innrømme at du er dyr i drift?

Jeg har funnet en gjennomborende anelse om at matbutikkvanene mine koster for mye, men hvor mye? Aner ikke. Og uvanene? Enda verre, og kanskje også enda mer ubehagelig å tenke på. Vi tar det alfabetisk,så gjør det ikke like vondt.

Så, for å rive plasteret av: velkommen til matbutikken (del 1).

Vi gjør som vi pleier, tar det vanlige. Gjør vi ikke det da? Kjære vane, du er så behagelig og bedagelig å forholde seg til. Det er jo det som er tralten en må opp av, enten livsstilsendringen er av økonomisk art, at du skal spise mer brokkoli, starte med crossfit eller ha shoppestopp. 

Har du noen gang tenkt over din egen impulskontroll? Den som barn innehar minimalt av der de ligger og vrir seg på gulvet mellom deg og handlevogna fordi *vare* ikke skulle være med hjem likevel. Hvor flink er du selv til ikke å plukke med deg halve nabohylla til det du gikk tvers over butikken for å få tak i? Har dine frittgående impulser tatt kontrollen? 

Hvor flink er du med handleliste? Lager du denne opp mot det som er på tilbud den uka? Hvor flink er du på matkasting? Og da ikke som; wow du kan kaste appelsin kjempelangt! Skriv ned hva du kaster av mat den nærmeste uka- selv rester. Søppelbøtten din forblir, om du vil det eller ikke, den dårligste sparebøssa du har. Selv for brokkoli handlet på tilbud. Overhamstring av ting kun fordi de er på tilbud er en elendig økonomisk vurdering.

Jeg er dyr i drift og glad i mat. Og gjerne akkurat den maten jeg og magen har blitt enige om at vi har lyst på akkurat nå. Og det blir litt av det økonomiske problemet, dette “akkurat nå”. Hvis jeg kan spare 20 kr på å velge *strimlet kjøtt* over *koteletter* av det samme dyret, burde jeg kanskje gjøre det? Enkel modifisering av handleliste kan sannsynligvis spare deg noen kroner hver gang du er i butikken. Hvis yoghurt er det du skal ha, bør du da velge en firer med en annen smak enn den du og diktator magen er mest fysne på om det sparer deg en femmer? Selvfølgelig ikke om diktator magen er sulten, men du vet jo bedre enn å dra på butikken uten at han har fått mat.

Jeg skal spare i matbutikk fremover. Og de pengene jeg sparer skal jeg aktivt sette over på en annen konto. For de pengene “har jeg jo egentlig brukt”. Så får vi se om det blir ingenting eller mye. Kjenner jeg gruer meg litt til å se akkurat hvor dyr jeg egentlig er i drift…

#hverdag #sparing #livsstilsendring #økonomi

                                         

(Sitter du og tenker “det er jo bare småpenger det er snakk om”. Gratulerer, det er helt riktig. Det er der en må starte.)

Jeg ønsker meg….

Øynene er store og blanke. Rundt 5 år med stålgrep rundt en penn og leketøyskatalogen fra postkassen. På omtrent hver eneste lekbare artikkel er det nå plantet et massivt kryss. Pennen har jeg tyvlånt, og merkene er dype sånn at muligheten for å overse minimeres. Tenk om jeg får dette? Når jeg får noe avkrysset er gleden selvfølgelig enorm.

I dag må jeg virkelig tenke for å kunne produsere ønskeliste til bursdag og jul. Ønskekompetanse synes jo medfødt, glemmer vi å kjenne etter? Hvorfor er det slik at jo mer man lander i livet, jo mindre ønsker man?

Å ønske har liksom en ekstra forventning. Alt trenger ikke bli oppfylt med en gang, men vissheten om at det skal skje hjelper oftest i ventetiden. Tenk julaften som barn: du klarte å vente med og åpne pakkene, fordi du visste at det kom til å skje.

Første delmål i min livsstilsendring er å forandre konseptet «jeg ønsker meg» for min egen del. Ved å konkretisere hva jeg ønsker meg, er sjansen for å oppnå det vesentlig større. Kall det gjerne hverdagsønsking.

Vil du også?

Sett deg ned og skriv ned ting du har lyst på/lyst til som kan gjennomføres ved hjelp av penger. La det være både store ting og små ting. Bytt ut «lyst på» med, «jeg ønsker meg», og du har en ønskeliste. Sett en ca-pris på det du har satt opp.  Velg en av de små tingene og en av de store tingene: dette er dine første sparemål.

Hvis listen nå inneholder nytt hus som det store og Ferrari som det lille, er det selvfølgelig lov å gå tilbake og ønske seg flere ting. For hvor små ting er det egentlig greit å ønske seg? Min ønskeliste denne måneden er for eksempel: 1.Take-awaymat, ca 300 kr. 2. Robotgressklipper, ca 20 000kr. Poenget er at den «lille tingen» skal være gjennomførbart inneværende måned, som en motivasjon, mens det største er et langsiktig mål. Men: det du ønsker deg skal kun kjøpes for penger du har klart å spare, da dette er belønning for innsatsen.

Etter hvert klarer du kanskje å kutte ut motivasjonssparingen, og legger pengene direkte til side for den store tingen du ønsker deg. Denne måten å spare på gjøres fra min side for å etablere en vane. Det er innmari lett å skaffe seg uvaner, men litt verre å lage gode vaner. På dette grunnlaget trengs litt belønning på veien, ikke ulikt godbitene en hund får i starten av klikkertrening. På sikt er jo klikkingen belønning nok for hunden, og det å sette av pengene vil forhåpentligvis bli nok for meg.

#hverdag #sparing #livsstilsendring #økonomi

                                                             

                                         -when you wish upon a star, your dreams come true-

 

Sparegrisoppdrett- dyrevelferd?

Hva om den barnlige gleden ved sparegrisoppdrett kunne følge oss hele livet? Begeistringen ved å putte pengene ned i ryggen på et lettere overvektig eksemplar av arten, og den klokkeklare troen på at mynt er bedre enn papirpenger.

Dyrevelferden til våre sparegriser er i beste fall truet. Jeg må ærlig innrømme at jeg har forsømt mitt oppdretteransvar. Nettbanken må nok ta noe av skylden, men jeg har selv ansvar for å bruke teknologien til beste for mine dyr. En hører jo skrekkhistorier om sparegriser som ikke har fått næring på flere år. Av de fire grisene her i huset, er det bare to som jevnlig får næring. Og sparebilen og sparenissen(!?) har vel aldri fått hverken vått eller tørt. Hvor mange sparedingser har du i hus?

Mange inntar også en smått arrogant holdning til de skinnende av pengene våre. Småpenger, lommerusk og vekslepenger. Jeg tror disse pengene er de letteste å spare. Enten i oppdrettsnæring eller digitalt i nettbank. Kanskje også en kombinasjon, da det er greit å investere bredt i dagens samfunn.

Å spare «uten at du merker det», som mikrosparing eller trekk til annen konto på lønningsdagen er kjempesmarte metoder. For min egen del er målsetningen et mer bevisst forhold til økonomi, derfor vil sparemetoder der jeg «merker det» bli prioritert. Hvis en igjen drar paralleller til barndommen var jo noe av det beste ved å spare nettopp det å vite at du gjorde det.

Redd sparegrisen! 

#hverdag #sparing #livsstilsendring #økonomi #sparegrisoppdrett

                                                    

                                                      – don’t make me beg –