Gjenbruksuka: brukte klær og sko til voksne.

Ved snakk om brukte klær til voksne, er det mange som går i det jeg kaller vintagefella. Har det ikke sjel og en kvalitet som overstiger produkter produsert i nåtid, er det liksom ikke noe å snakke om. 

Vintage og de tilhørende butikkene er fantastiske og spennende, men i det daglige er det andre typer brukte funn en har større verdi økonomisk ved å fokusere på.

Å bytte klær og tilbehør er en trend på fremmarsj i Norge. Og det er kjempebra. Byttekvelder med venninner er en god måte å få noe nytt uten å blakke seg. Det samme er større byttekvelder arrangert av ulike organisasjoner. Kanskje en ide for studentkroa?

Arving av klær mellom voksne burde være like selvfølgelig som til barn. Men min påstand er at vi fyller oftere posene til Fretex på autopilot enn å tenke tanken på arv når det gjelder klær til voksne. 

Tips til loppemarkedet finner du HER, der står det også noe om klær på loppemarked.

Redesign gjør at brukte klær får nytt liv, kan du sy er det uante muligheter. Eldre klær har ofte rikelig med stoff, sammenlignet med de moderne, og det er derfor mange muligheter for folk som hadde fått fornyet symaskinsertifikatet, ulikt forfatteren av denne teksten. Hadde blitt fratatt sertifikatet tvert.

For å slutte med det mest åpenbare og kanskje de beste kjøpene. En konsekvens av at nordmenn har for mye penger: ubrukte plagg som har hatt en eier. Klær som ble kjøpt, men ikke passet og nettkjøp som ikke ble returnert i tide. Klær med lappen på som ble hengende i skapet. 

Jeg er velsignet med en jobb der mitt eneste synlige bidrag til jobbklærne er behagelige sko. For timesvis med trasking og sprinting på betonggulv. Som den fashionistaen jeg er, har jeg lagt min elsk på Ekko-sandaler. Sokker i sandaler, hver arbeidsdag, hele året. Ryggen min priser seg lykkelig mens moteguden sikker fordømmer meg for hvert eneste steg. Spiller liten rolle. Rygg trumfer fashion.

Style to die for… evt ikke. Men ryggen elsker dem. Får nok mange “så fine sko”-kommentarer på disse skjønnhetene…

 

Og nettopp arbeidssko hater jeg å bruke penger på. Som regel kjøper jeg de enten på salg eller på reise i utlandet til sterkt rabatterte priser. Vel, denne gangen kom jeg over disse på en Facebookside, kun prøvd, til 200 kroner. Det synes jeg er en god deal, når nypris uten rabatt er 900-1000 kroner. Å spare penger på ting du må ha er fantastisk, for da har du mer penger igjen til det du har lyst på, men ikke nødvendigvis trenger.

#sparing #økonomi #gjenbruk #gjenbruksuka #brukt #tips 

I morgen er siste ordinære dag i gjenbruksuka, før oppsummeringsinnlegg og finale på søndag. Med andre ord – i morgen er siste sjanse til å sende inn ditt bidrag:

#bloggsparelapp
 

Arvede klær – god økonomi i små doser!

Å arve klær er enten elsket eller utskjelt. Enten gjør du det, eller så gjør du det ikke på en måte. Arveklær kommer ofte i poser. Hvis du skal gi vekk noe, skal det være perfekt. Man gir ikke bort plagg med flekker eller hull. Eller gjør man det? Og hvem har bestemt at arving må skje i så absurde mengder?

Jeg skal gi deg historien til et enkelt arveplagg.


Denne pysjamasen fikk jeg av en av mine gode kolleger. Den var godt brukt av hennes to gutter, og hun spurte en gang ekstra om jeg ville ha den, ettersom jeg ventet en jente. Jeg sa ja, da jeg ikke er all verdens opptatt av gutte og jentefarger. Nå bruker lillebror i huset den samme pysjamasen, som fjerde eier. Fargene er kanskje litt blassere, men den er fortsatt myk og god å sove i. Mønsteret vekker fortsatt begeistring.

Dette ene arveplagget var 150 kroner jeg ikke trengte å bruke. Jeg hadde ingen pysjamaser i den størrelsen. Da jeg fikk denne, hadde jeg en, og kunne kjøpe en mindre enn planlagt.

Ikke bare penklær

Det er ikke nødvendig å gi bort de peneste klærne man eier for at det skal monne. Livet består av flest hverdager, og det ditt barn har brukt, er som regel mer enn bra nok for andres barn også. Selv strømpebukser og sokker koster penger. Det samme gjør hverdagsbodyer, luer, votter og støvler. Hvert eneste plagg man slipper å kjøpe nytt, er en hjelp til den som får tøyet.

 

Hvorfor er du redd for å spørre?

Har du en joggebukse som du tror barnet til venninnen din kan bruke, hvorfor er du redd for å spørre om hun vil ha den? Det verste som skjer er jo at hun sier nei, eller at hun allerede har nok plagg i den størrelsen. Hun kommer jo ikke til å bli sur på deg for at du ikke har samlet fullt et helt bagasjerom, det er bare en oppfatning vi har, inni oss, at arv skal skje i absurde mengder. Å slippe å kjøpe en joggebukse er 100-150 kroner, det også. 

 

Flekker og småhull?

Og ift flekker og hull- små flekker og hull på klær som skal være under andre klær – er det virkelig verdens undergang? Spesielt gjelder dette flekker mellom beina på bodyer og strømpebukser. Som regel er de overdekt av andre plagg uansett. Det er jo ikke slik at klær til små barn holder seg flekkfrie for alltid heller. Ta det med og spør. “Jeg har med dette til deg, hvis du vil ha det? Det er godt brukt og har noen små flekker som ikke går vekk, så du kan bestemme om du vil ha det.”

 

Har du for eksempel 2 bodyer, en strømpebukse, 2 par sokker, en pysj og en bukse å gi bort, er det fort 500 kr. Og 500 kr er mye penger, spesielt når det er penger du har klart å spare.

Arveplagg er god økonomi, også i små doser. Husk det!

#gjenbruksuke #gjenbruk #arv #tips