Ikke se på prislappen først! (Lurt sparetips)

Du spankulerer inn i butikken og går rett bort til genseren, fikler litt i halsen og ser på prislappen. Tar genseren med deg inn i prøverommet og tripper deretter storfornøyd til kassa og betaler. Er det ikke litt sånn det ofte er? Hva om jeg fortalte deg at et sparetips kan være å la være å se på prislappen først? Crazy?

“Javel ja, så jeg skal bare prøve uten å se på prislappen og få meg en overraskelse ved kassa når genseren koster en halv månedslønn? Idiot, Kristin, jeg slutter å lese bloggen din om du ikke tar tilbake dette latterlige tipset!”

 

Relax – dette er poenget

Når du tar tak i prislappen og leser summen, dømmer du genseren ut fra hvor fin den er og verdien butikken har satt. Hvor mye koster den og hvor fin er den? Du har ikke med i vurderingen hva du mener det er verdt.

Hva om du først ser på genseren og vurderer: “hvor mye er jeg villig til å betale for denne?” Da vil du, når du snur prislappen, se evt avvik mellom det du oppriktig mener genseren er verdt og hva butikken har prissatt den til. Hvor fin er den og hvor mye er den verdt for meg?

Ser du forskjellen?

 

Hva kan du få ut av å gjøre det på denne måten?

Kan du få noen store aha-opplevelser av dette? Definitivt. Kan du oppdage at butikken mener noen klær er verdt vesentlig mer enn du egentlig er villig til å betale? Helt klart. Kan det føre til at du shopper smartere? Jepp. 

 

Dette er ekstra viktig å gjøre når du er på salgsrunde. Da vil et lett blikk på prislapper få deg til å rettferdiggjøre mange flere kjøp enn hvis du tenker verdi for deg først. Tro meg, MANGE flere.

 

Var dette et tips du har lyst til å prøve?

 

Join Sparekollektivet HER dersom du vil spare mer penger, men ikke helt vet hvor du skal starte.

Young woman shocked
Licensed from: BDS / yayimages.com

Vet andre mer om økonomien din enn deg? Slik tar du grep

“Det er urettferdig”. Glansbilder bytter hender og det går opp for deg at du har blitt lurt. Men det er selvfølgelig for sent. Mamma har forklart hvorfor hjemme på kjøkkengulvet. “Nå har du byttet til deg disse glansbildene som ikke var like fine som de du hadde. Men neste gang…”

Spoler du frem noen år i denne historien, står du der du er nå. Ovenfor folk som vet mer om økonomien din enn deg. Som kjenner kjøpsvanene dine bedre enn deg selv, og som vet hvilke knapper de skal trykke på for å få deg til å kjøpe ting. Som har bacholor, master og en hel granskaug full av penger for å få deg på kroken.

 

Men hvorfor tar du til takke med å være den som vet minst?

  • Synes du personlig økonomi er vanskelig og du heller vil grave deg en sjakt under hodeputa du kan bruke til å spille bordtennis?
  • Synes du personlig økonomi er kjedelig og vil heller bevitne trestjerners gulvmaling trekke seg ned i treverket?

childhood
Licensed from: agg / yayimages.com

 

Du er ikke alene!

Du er ikke alene, skjønner du! Det er mange som har inntatt en strutseholdning med hodet stukket langt ned i sanden. Som er så sta at det må en to-tre musketerer til for å få dratt hodet opp igjen. Eller fire-fem år med forsikringer om at det ikke er verken vanskelig eller farlig. Men at du må begynne. At du må ta et maurslukersteg av gangen. 


Nei, du kan ikke hoppe over de 14 første stegene i trappa og på mirakuløst vis spasere de siste 3. Du må gå trinn for trinn.

 

Å ta tak i personlig økonomi etter mange år i bevisstløs tilstand, er tøft. Og da trenger det ikke være bevisstløs som i tankeløst forbruk heller, bare en litt bedøvd holdning til hvor pengene blir av. “You know nothing, Jon Snow”, på en måte.

 

Et steg i riktig retning…

Ta et steg i riktig retning i dag. Finn deg et A4-ark og skriv ned hvor mye du har utbetalt i måneden etter skatt, og hvor mye lån du har. Nå er du i gang, og hver gang du skriver en detalj om egen økonomi ned, er du et steg nærmere å ha full kontroll på eget glansbilde. Eh… egen økonomi.

 

Ta flere steg sammen med andre i gruppen Sparekollektivet, for deg som vil spare penger, men ikke vet helt hvor du skal starte.

playing
Licensed from: agg / yayimages.com

 

Hva kan du lære om økonomi av rusmisbruk?

Jepp, jeg sa det. Personlig økonomi har faktisk mange likhetstrekk med rusmisbruk. Forbruksmønsteret til mange er i beste fall giftig, avhengighetsskapende, ødeleggende for familien og i verste fall lite gjennomtenkt. Derfor er det viktig at vi trekker lærdom fra de som kanskje har erfart dette på den desidert verste måten – rusmisbrukere. I dette innlegget vil jeg vise deg hva du kan lære om egen økonomi av dem med de mørke livene. For hvorfor ble de avhengige?

 

Rusen fylte et tomrom jeg ikke engang var klar over at var der.

Mange rusmisbrukere beskriver følelsen av å alltid ha følt seg annerledes, og at rusen på sett og vis ble det eneste som kunne fylle et tomrom de ikke visste at eksisterte. Sånn tror jeg det er for mange med penger også. Man bruker penger, shopper over evne, eller har behov for å fremvise materielle verdier fordi det fyller et tomrom inne i oss. For å kunne ta tak i en slik problematikk, er det viktig at du erkjenner at det er sånn. Erkjenner at du ikke helt kjenner grunnen til at en skikkelig shoppinghaul eller spree gir deg kick uten like. Se litt bak prioriteringene dine. Finner du noen emosjonelle tomrom du har brukt forbruk for å fylle?

Det blir litt det samme som de som spiser bort følelsene sine. Shopper du for å dempe dine?

Tilgjengelighet hadde selvfølgelig stor betydning…

Tilgangen på rus, eller mulighet til å bruke penger har stor betydning. Er det ingen tilgang, muliggjøres heller ikke avhengighet på samme måte. Vi har derimot alle hørt historien om misbrukere som går gjennom både soveromsvinduer, ild og vann på sin jakt etter indre fred. Mangel på tilgjengelighet kan også gjøre deg desperat. For å finne ut om du er i faresonen når det kommer til forbruk, legg igjen kortet hjemme noen dager, ta en shoppefri måned eller noe lignende. Tving deg selv bort fra situasjoner der du bruker “ikke-livsnødvendige” penger. Kjenner du på desperasjon, eller bare et lite savn? Det er veldig greit å vite.

 

De positive følelsene gjør at en blåser i konsekvensene

For en rusmisbruker vil de gode tingene med rusen overveie alle farer og konsekvenser. Sånn vil det være med mange i privatøkonomi også. Du vet kanskje at du “strengt tatt ikke har råd” til noe, men så går du hen og kjøper det likevel. Følelsen kjøpet gir deg trumfer konsekvensene, og sånn sett saboterer du jo deg selv aktivt. Du vet jo at det ikke er lurt, men du gjør det likevel.

 

Aksept i miljøet

Mange rusmisbrukere beskriver en følelse av utenforskap, og at de finner aksept og føler seg hjemme i rusmiljøet. Som kanskje det første miljøet i livet sitt. Denne utenforfølelsen kan en også speile over på forbruk. Har du vært gjennom en tung historie med mobbing, psykiske problemer, ensomhet eller lignende, kan sjansen for at ditt forbruk går Texas øke. Shopper du for å få innpass i nye miljøer? Dette kan vise seg både med “aksepten” det materielle gir deg i stadig nye miljøer, men også de andre punktene over her. Bruker du shopping som noe annet enn shopping? Ligger det noe mer bak?

 

Avhengigheten

Det skumle med avhengighet, enten det gjelder forbruksmønster eller rusmisbruk, er at det ikke blir bedre. Du vil trenge stadig mer for å utløse dopamin i hjernen, få den gode følelsen, og maler deg inn i et hjørne mens den onde sirkelen blir større og større. Du vil trenge flere trendplagg i samme pakke fra Nelly for å få den samme gledesfølelsen, flere sminkedingser fra h&m og enda større hauler, ville spreer og dyrere vesker. Etter hvert kan du komme inn i en situasjon der forbruksvanene dine styrer deg, styrer privatøkonomien din, og begrenser det du kan få til i livet ditt. Du bare “MÅ HA DET”!

 

Derfor vil jeg at du skal lese dette innlegget en gang til. Finner du noe i løpet av innlegget du blir irritert på, tenk etter hvorfor. Ligger det noe sannhet i dette her for deg? 

Åpne øynene og ikke fall inn i de samme fellene i din privatøkonomi, som en rusmibruker gjorde da han ble avhengig!

 

PS: Jeg blir veldig glad om du vil fortelle meg hva du synes om sammenligningene i kommentarfeltet.

 

Les også: Blør du penger på disse shoppingvanene?

Drug Addict
Licensed from: MilanMarkovic78 / yayimages.com

Lett budsjett med kun to kategorier? Jepp!

Du har kanskje vært der. Lurt på hvor mange kategorier du skal ha i budsjettet ditt, spolt frem i Luksusfellen til klippene med budsjettavla, for så å justere frem og tilbake? Hva om jeg fortalte deg at det finnes en helt annen metode, med bare 2 kategorier? Jepp, det er sant, og dette er noe som er så enkelt at absolutt alle kan klare det. 

 

I et vanlig forbruksmønster, uansett hvem du er, har du ting du må bruke penger på, og ting du ikke må bruke penger på. Kategoriene i denne metoden er nettopp det: MÅ og KAN. Dette er en enkel to-postsbudsjettering.

 

Hva må du ha?

Hvis du tenker på utgiftene du har pr måned, hvilke av dem er det du må ha? Hvilke penger er det som må betales uansett? Typiske ting inn i MÅ er strøm, husleie, forsikring, vann, SFO, barnehage, noe mat, transportkostnader, studieavgift etc. 

Når du har fått på plass MÅ-listen din, har du en sum som kommer inn i kan-kolonnen. Dette er den summen du har til disposisjon, og kan velge hva du ønsker å gjøre med.  Det som vanligvis skjer er at “kan-pengene” brukes litt på måfå, og det kan du unngå ved å ha den håndfaste summen og prioritere ut fra den.

 

Jeg vil anbefale deg å ta en runde med deg selv – har du langsiktige mål bør prioriteringen av “kan-pengene” dine reflektere dem. Dette er det samme om målet er at du skal bli gjeldfri, dra til Los Angeles på ferie, spare 15 000 kr til konfirmasjonsselskapet eller kjøpe takeaway en gang i måneden. Skriv gjerne en prioriteringsliste for deg selv hva du ønsker å oppnå med kan-pengene dine.

 

To kategorier vs tradisjonell budsjettering.
Fordelen med å ha bare to kategorier, er at fokuset blir på sparingen som total, og ikke hvilke poster du må knappe inn på. Det vil derfor kunne oppfattes som mer motiverende enn å ha et tradisjonelt budsjett i bunnen for mange. Du vil derimot ikke ha den fulle oversikten over opprinnelsen av sparepengene dine, hvor du klarte å spare dem.

Fallgruve: – husk å sette av penger fra kan-posten for å dekke opp for MÅ-kostnader som kommer med jevne mellomrom. For eksempel lisens, kvartalsvis eiendomsskatt og renovasjon.

 

Kunne to-postbudsjettering vært noe for deg?

 

Vil du ha flere tips som gjør hverdagsøkonomi og sparing enklere? Les Kul gruppe for deg som vil spare penger.

Presentation
Licensed from: Christopher Boswell / yayimages.com

 

For deg som sparer “Ingenting” (Viktig innlegg)

“Jeg klare ikke spare noe som helst. Ingenting.”

Men hvor sant er det? Og hvorfor er det å si det et problem? Heng med.

 

“Ingenting-grensa”

Problemet kan være at du ikke mener “Ingenting”. Ingenting har begynt å bety “ikke nok” i spareøyemed. Vi har laget en slags ingenting-grense som umerkelig har flyttet seg oppover. Fra å bety null kan ingenting nå bety opptil 1000 kr i måneden. Eller enda mer.

Sånn helt ærlig. Om du klarer å spare 1 krone dagen er det da så mye mer enn ingenting. Men det virker som vi har en programmeringsfeil som gjør at vi må opp på et minimum spart før det er noe verdt i det hele tatt. Da må jeg rett og slett ta frem en BULLSHIT! , i mangel på mer dekkende ord.

Og det jeg synes er aller verst? Ingenting-grensa settes ikke av deg selv engang. 

 

Grensa settes ofte av de forventningene du tror at de andre har om din evne til å spare. 

 

Øhhh? Hæ? 

De fleste nordmenn snakker svært lite om sparing til folk rundt seg. Med mindre det er skutt en eller flere gullfugler selvfølgelig. Eller er spart såpass at det er en garanti for misunnelse. Så sjansen for at du snakker med andre om sparingen din er ikke så stor. I alle fall ikke at du snakker om den i detalj. 

Så hvilke forventninger andre har til deg, kan du ikke vite. Fordi du har ikke spurt. Og hvis du skulle spørre… Newsflash: de aller, aller fleste er mest interessert i seg selv. Eller synes faktisk du er flink som i det hele tatt klarer å spare. De fleste vil ikke ha noen interessert i din spareevne.
 

…med mindre de har tenkt å bruke deg som minibank.

Derfor virker det for meg helt meningsløst å definere et minimumsmål basert på hva du tror og føler at andre forventer at du skal gjøre. Altså “tror at”. 

Young woman shows her empty wallet.
Licensed from: BDS / yayimages.com

Slutt å definere ingenting som noe annet enn det er!

Ingenting er ikke 5 kroner. Eller 20. Såfremt kontoen din inneholder *INGENTING* er det ingen grunn til å bruke ord som “klarer ikke spare noen ting”, “det er ingenting å ta av” eller andre lignende utsagn. 

Kun ingenting er ingenting. Ingenting er null kroner det. 0 kr. Jeg vet at du klarer å spare mer enn ingenting, du må bare få hodet ditt med på laget og starte. Gå inn på nettbanken din akkurat nå og sett over 1 krone. Eller 5, eller 10. 

 

Deretter skal du sette deg fornøyd tilbake i sofaen og si til deg selv: “Jeg klarer å spare mye mer enn ingenting”. Fordi det viktigste med sparing er å starte.

 

Likte du dette innlegget, kan det være du vil trives i Facebookgruppen Sparekollektivet, laget for deg som vil spare penger. 

 

Er du klar for å spare mer enn ingenting?

#sparing #sparetips #tips