Når teller sekunder egentlig?

Har du tenkt over når dine sekunder teller? Vi har en bred politisk vilje i Norge til sentralisering av sykehustjenester, og derfor er det kanskje viktig å stille seg noen spørsmål. Jeg er en av dem som er veldig glad for at helsedirektoratet har lansert kampanjen Prate-smile-løfte for å rette fokus mot hjerneslag. Ring 113 med en gang ved symptomer- hvert sekund teller.

 

Men er det virkelig slik at det er bare i tiden fra symtomdebut til den viktige telefonen tas at sekundene tikker? 

– Tikker sekundene saktere når du venter på ambulanse eller luftambulanse? Og underveis i transportetappen?

– Stopper tiden opp når du ligger på fulle akuttmottak og venter på nevrolog eller vakthavende lege?

– Tar sekundene pause når du ligger i utredningskø for CT sammen med andre med akutte symptomer?

– Er det slik at tiden står helt stille i tiden fra første undersøkelse til det blir bestemt hva som er den riktige behandlingsmetoden for akkurat ditt hjerneslag?

Medical Team CT Scan
Licensed from: leaf / yayimages.com


Lokalsykehusene kan aldri erstatte de spesialiserte, sentrale sykehusene hva gjelder bredt behandlingstilbud for hjerneslag. Men; om du kan få din diagnose ved nærmeste sykehus, for deretter at legene står klare med den konkrete behandlingen akkurat du skal ha når du evt ankommer sentralsykehuset, vil kanskje nettopp ditt tidsregnskap – dine sekunder – utgjøre en forskjell? 

Og kanskje det allerede blir avkreftet hjerneslag, slik at du ikke blir den som står foran en med massivt hjerneslag i nærområdet til sentralsykehuset og spiser av vedkommendes sekunder?

Kanskje blir du den som ikke opptar ambulansen som det viser seg at en annen trengte mer, da dine CT-bilder var normale?

Senior in Ambulance
Licensed from: leaf / yayimages.com


Den politiske viljen og vinden til sentralisering er i medvind – men så lenge vi nøyer oss med kampanjer som sier bare halvparten av sannheten om sekunder, eller som det egentlig er; antall døde hjerneceller, kommer det heller ikke til å forandre seg. Ditt lokalsykehus er kanskje ikke så viktig for deg i hverdagen – men den dagen det skjer noe der sekundene teller, kan det være avgjørende for ditt funksjonsnivå videre i livet. 

I dette forblåste, langstrakte, veistandardsuspekte, eldrebølgeinfiserte og ikke-akkurat overutstyrte land hva gjelder ambulanser og helikopter – hvor lurt er det å sentralisere for mye? Spørsmålet du absolutt bør stille, både deg selv og “dine politikere” er – hvor villig er du til å gamble med dine, og andres, sekunder?

Tusen takk for at du leste, og dette er sannsynlig en av de få gangene jeg skal lire av meg følgende setning: Del gjerne.

#helsevesen #kampanje #helsedirektoratet #sentralisering #lokalsykehus #sekunder #pratesmilelofte #hjerneslag #helse

 

Denne bloggen blir ført fra fingre, via tastatur og inn på blogg.no av en radiograf ansatt på et lokalsykehus. Innlegget inneholder alvorlige betraktninger, men er mine personlige bekymringer, og ingenting som utleverer min arbeidsgiver eller mine pasienter, eller bryter min taushetsplikt. Dette er et innlegg sett i lys av min bakgrunn som en av de første som møter pasienter med hjerneslag og som har kjent tidsaspektet for disse pasientene direkte på kroppen.

En interessant mammabloggerdebatt!

Dagens mest spennende lesning for meg, har vært Kadra Yusufs kronikk i Dagbladet, og de mange tilsvarene hun har fått rundt om på ulike mammablogger. Dette er et innlegg der post-knappen lyste rødt før jeg trykket, men likevel: min personlige mening om saken akkurat i dag. Har du en annen tolkning av kronikken, er rivende uenig eller bare har lyst til å si din mening; fantastisk! Kanskje jeg mener noe ganske annet i morgen om fakta og argumentasjon er god nok? Å diskutere sak er nemlig også å forandre mening, om fakta eller grunnlag forandrer seg nok.

Dette er interessant lesning, uansett hva en mener om eksponeringsbehov, blogg som fenomen, de en deler standpunkt med eller de en ikke deler standpunkt med. Ikke først og fremst innholdet i kronikken og blogginnleggene, men tonen og måten de blir presentert på.

Happy mum and her child
Licensed from: friday / yayimages.com

På mange måter illustrerer de for meg litt av de utfordringene vi har med meningsutvekslinger i dette fantastiske landet vårt. Vi skriver meningene våre ned, og for å fargelegge dem, velger vi å bruke eksempler. Og synes vi det blir litt lite farge, hender det også vi slenger inn både litt overdrivelser og litt sarkasme. Så langt, så godt. Allerede i første setning, kommer det for meg klart frem at dette blir en kronikk der overdrivelse er et virkemiddel som kommer til å bli vesentlig: “Barnas opp- og nedturer dokumenteres ned til den minste detalj til allmenn beskuelse.”

Problemet er bare det, at i det vi har avlevert et budskap fargelagt med våre egne, språklige fargestifter, har vi ingen oversikt over hvilke farger mottakeren ser. Og det letteste for en som ikke har laget noe hvis en skal tolke, vil være å ta del for del. Og i denne sammenhengen blir det da en og en setning. Når overdrevne og smått sarkastiske setninger står alene, og tolkes direkte, uten å ta hensyn til den konteksten de er skrevet i, blir de lest som angrep. Som direkte kritikk av deg som leser kronikken. 

Som mamma selv, leste jeg kronikken til Kadra med stor interesse, for det er ikke til å komme unna en god del vesentlige poeng her. Enten foreldrebloggere liker det eller ikke, treffer hun en og annen spiker. Men i løpet av min gjennomlesning, ser jeg også, som noen av bloggerne som har svart imot har påpekt; noen bloggere som helt klart faller utenom de generaliseringene Yusuf har valgt å trekke frem. Hun har ikke skrevet eneste ord om de situasjonene der det faktisk er vel og god grunn til å “syte”, som er ordet brukt i kronikken, som for eksempel angst, fødselsdepresjon, økonomiske vanskeligheter, egen eller barnets sykdom eller noe helt annet. Ut fra den generaliseringen Yusuf har valgt, og de underliggende poengene hun ønsker å få frem, mener jeg at hun poengterer godt at det innimellom kan bli enten vel rosenrødt eller “much ado about nothing”-syting. Selv uten å slenge inn en bunke forbehold som ikke passer i noen generalisering.

Utrolig mange debatter og meningsutvekslinger i Norge domineres av at en tolker et budskap, føler seg angrepet og bruker nye fargestifter for å svare. Da gjerne hersketeknikker som usaklighet, latterliggjøring, betvilelse av den andres fakta, begrunne egne, generaliserte meninger med personlige erfaringer og fragmentering av budskap ved å henge seg opp i enkeltsetninger eller fraser. Og dette er ikke noe unikt med denne “debatten”, en ser det for eksempel i hver eneste politiske debatt.

Selv om det er sunt å vise fram det vanskelige ved mammalivet, bør en ikke bli så sinna på Yusuf at en lukker øynene for de alvorlige problemstillingene hun faktisk trekker frem. Eller bli så sint på henne for det hun ikke har skrevet, at en latterliggjør hele kronikken. Eller, forby, velge å dra diskusjonen i sin egen retning, fortrinnsvis da om alt det Yusuf ikke har skrevet om.

Du vet at du har satt ovnen på null grader?

“Du vet at du har satt stekeovnen på null grader?” Setningen markerer liksom starten på den nydelige kveldsmaten vår. “Eh, nei, det var ikke helt meningen”.

Samboeren min blir litt oppgitt over meg innimellom, og det kan jeg forstå. Jeg skulle skru på stekeovnen i det jeg løp opp for å forhindre to våkne unger i stedet for en. Og da ble det varmluft. Eller jeg vil kanskje heller kalle det kaldluft. Ettersom den ikke fikk noen grader til selskap.

Det burde egentlig ikke være mulig. Jeg er såpass voksen at jeg har laget min egen mat i flerfoldige år, og ovnen begynner å telle noen år, så betjeningen av den er ikke det jeg vil betegne som ny kunnskap. De fløtegratinerte potetene sto like forfrosne etter det som skulle vært halve steketiden, og biffene måtte tas ut av panna igjen. Noget forsinket mat, med andre ord.

Og treffet som skulle bli så klokkerent på starten av fotballkampen, klokket inn rundt det nydelige målet til Belgia. Godt plassert i sofaen, klar for kos.

For denne gangen hadde vi slått på den største tromma. Rødvinsmarinert ytrefilet til han og pepperentrecote til henne. Akkurat slik vi liker det. Med varm mais, ruccolasalat, tomat og agurk, samt både krydder- og hvitløkssmør, var vi klare for et festmåltid. Måtte bare vente litt på disse potetene.

Og som vanlig; tallerkenen er skrapet før jeg kommer på at et bilde av herligheten hadde gjort seg. Samme det vel, dere klarer å forestille dere. Spesielt om jeg sier at det smakte helt vidunderlig. 

Har du spist noe godt i kveld?

#mat #matglede #nam #biff #kveldsmat #nydelig #fredag #kjøtt #trivsel 

Grilled steak
Licensed from: leungchopan / yayimages.com

Mine beste Budapesttips.

Budapest er en by jeg har besøkt flere ganger, og en by jeg er veldig glad i. Jeg er en typisk “farte rundt”-turist, og prøver det meste, både det som kan betegnes som turistfeller og andre småperler rundt omkring. Dette er mine beste tips til Budapestferien. Dette innlegget ble til da jeg tenkte å skrive noen turtips til heldige hevhodet.blogg.no, som reiser til byen på mandag. Men, så tenkte jeg, at dette kanskje var noe som var av interesse for flere. Dette innlegget tar utgangspunkt i steder du lett kan finne på et kart dersom du leter, undergrunnslinjer og landemerker, og generelle tips. 

Budapest består av to bydeler, en på hver side av Donau, og de heter, ikke overraskende Buda og Pest. Det er lett å huske hva som er Buda og Pest hvis du lærer deg at Budasiden er den med høydene, og den siden Slottet ligger på, mens Pest er relativt flatt. Vi har valgt å bo på Pest-siden av byen, i nærheten av undergrunnstasjonen Oktogon, i bydelen Elizabetvaroz. Dette fordi i denne gaten går det mye trikk. Den ene går opp til broen ved Margaretinsel, som er Budapest mest spennende grønne lunge, midt i Donau, med kilometervis gode joggestier, små konsertplatåer og små restauranter. Trikken korresponderer derfra, etter kun en liten kryssing av veien, med trikkeruten som følger elven nedover. Denne trikken går også forbi Parlamentet, altså rett inn i Budapest’ hjerte.

Meg på utkikkspunkt over byen, med det imponerende Parlamentet i bakgrunnen. Det er den store hvite bygningen med rødlig tak ved elvebredden.

 

Undergrunnslinje 1, som Oktogon er en del av, går den ene veien opp til endeholdeplassen Heltenes Torg(Hösök Tere), som du ser på bildet under. Det er en samling av fantastiske romerske gudestatuer, og anbefales spesielt etter mørket har senket seg. Hvis en går midt mellom buene og inn i parken, og deretter følger lyset mot en liten dam med en restaurant omkranset av små lykter, finner en den beste Gulasjsuppen jeg smakte i løpet av mine turer, i meget romantiske og pene omgivelser. Prisen er litt over gjennomsnittet, men det er jammen meg opplevelsen også. Vi snakker fortsatt vel under norske priser, bare for å understreke det.

General view of Heroes' Square

Licensed from: citylights / yayimages.com

Hvis en tar undergrunnen den andre veien fra Oktogon, er endeholdeplassen hovedtorget(Vörösmarty Ter), men på veien er det også holdeplass ved den fine Operaen og ikke minst Deak Ferenz Ter, som har overgang til to av de andre metrolinjene(nr 2 og 3)

Vörosmarty Ter er et fantastisk utgangspunkt for de typiske turiststedene: den 1,5 km lange gågaten Vaci Utca, Kjedebroen, Parlamentet og St Peterskirken. Sistnevnte, avbildet under, anbefaler jeg å besøke tårnet på, det koster ikke mye, og gir en kjempefin utsikt, samtidig som du får et lite innblikk i den fantastiske kirkearkitekturen fra oversiden. Du kan faktisk vandre rundt utsiden av kuppelen. Du får også se Budapests største kirkeklokke på turen. Det føles litt overflødig å si at kirken også er vel verdt et besøk innvendig også.

St. Stephen basilica in Budapest, Hungary
Licensed from: AndreyKr / yayimages.com

Tilbake til gågaten Vaci Utca, der finner du kjedebutikker som Zara vegg i vegg med typiske turistbutikker, spisesteder og gatekunstnere. Nederst i gågaten, i motsatt ende av Vörösmarty Ter, finner du Budapests frozen bar, med is som glass, vodkasmaking, kuldegrader og obligatoriske boblejakker, og krysser du bilveien kommer du til Budapests fantastiske markedshall. Skal du ha suvenirer, er det i min mening hit du bør dra. Andre etasje i denne markedshallen er full av tradisjonelt, ungarsk håndverk: broderte silkesjal, linbluser, treprodukter, skinnvesker og mye,mye mer. I første etasje anbefales spesielt de mange krydderutsalgene, men du kan også kjøpe noe spennende å bite i der og da; spekemat, ost, sjømat, pølser eller frukt. Gode priser og godt utvalg. Selve markedshallen er også arkitektonisk interessant. 

The Freedem bridge in Budapest
Licensed from: Roka / yayimages.com

Markedshallen ligger rett ved Freedom Bridge, som er den eneste grønne broen over Donau. Som du ser går det også her trikkespor. Hvis du krysser broen til den andre siden, kommer du til det berømt Gellert Hotel, som har et av de mest berømte spaanleggene i hele byen. Dette har jeg ikke prøvd selv, men fått anbefalt av kjentfolk. Sammen med Szechenyi spa går det for å være de beste.


Budapest har flere hop on/hop off busser som går rundt på de største severdighetene. Jeg synes slike tilbud ofte er litt overprisede, men fantastiske for å få oversikt dersom du kun har noen dager til rådighet. Hvis du vurderer hop on/hop off i Budapest, er et tips at det ene selskapet har inkludert en gratis kveldstur opp til Fiskerbastionen på bildet under. Spør deg frem, for den kveldsturen er nesten verdt billetten alene. Nærmere Disneystemning kommer en nok ikke i Budapest. Fiskerbastionen ligger på Budasiden av byen, nedenfor Presidentpalasset/slottet.

Fisherman bastion in Budapest, Hungary

Licensed from: AndreyKr / yayimages.com

Slottet ser du på bildet under, sammen med den mest berømte broen over Donau: Kjedebroen. Den kalles også ofte løvebroen, og er lett å kjenne igjen på de massive løvene som står på hver side av broen.Hvis du krysser kjedebroen over til Budasiden, kommer du til en taubane som tar deg opp på slottsplatået uten å slite ut spaserskoene. Slottsplatået inneholder mye mer enn presidentpalasset, for eksempel Mattiaskirken, museer, minnesmerker etter krigen, ruiner etter tidlig bosetning, restauranter og andre turistattraksjoner, samt gir deg en fantastisk, fotografisk panoramautsikt over byen. Taubanen opp koster ikke mye, og er en kort, men litt morsom opplevelse. Anbefaler å starte dagen her, hvis du skal, for køene blir lange utover dagen.

Chain bridge and Castle
Licensed from: Jule_Berlin / yayimages.com

Budapest, Hungary
Kjedebroen, eller løvebroen. Licensed from: adamr / yayimages.com

Hva gjelder mat og drikke i Budapest, er dette billig. Kan spesielt trekke frem grillkonseptet Trofea grill. Der betaler en rundt 200 kroner og spiser/drikker det en vil fra en rikholdig buffet. Det er 4 eller fem slike Trofearestauranter i byen, søk gjerne opp på forhånd. For de autentiske matopplevelsene, må du her, som alle andre steder, litt utenfor turistgryta.

Jeg kunne sikkert fortsatt til i morgen med mine Budapesttips, for det er så mye spennende å se i denne byen. Men jeg tror jeg stopper her, for denne gangen. Men er det noe spesielt annet du lurer på, kan det hende jeg har et tips. Vil du ha et oppfølgerinnlegg, enten fra Budapest eller andre byer, si gjerne fra.

Hva synes du om slike tipsartikler?

#budapest #reise #tips #hevhodet #reisetips #storbyferie #kjempeby

Kjære Frode der oppe på topplisten, nok en gang

Frode, jeggikkbareibodenentur, lurer alltid på mye forskjellig. Jeg lurer på om han lurer på det samme rundt om i alles spørsmålsrunder, det er i alle fall kjempemorsomme spørsmål å besvare, og burde være langt mer utbredt. Denne rundens spørsmål er fra den åndelige verden:

“Men mitt spørsmål, se eg har tenkt på ei stund, det e som følger…. Siden ett spøkelse, ellår gjenferd om man heller vil kalla det for det, klara å gå gjennom vegger, dører og gjerna forsvinna opp i taket… Koffår ramla det då ikkje gjennom golvet ? … Og kan ett spøkelse, henga seg fast i ein knagg, f.eks.. ? … Så te slutt, kor havne gjenferd når de dør? Mvh Frode “

Denne oppgaven deles naturlig nok i tre mindre stykker, som en gjennomsnittlig eksamensoppgave. Det er viktig å ta tak i materien i passe store deler, slik at oppgaven ikke overmanner/kvinner en. Del en vil derfor omhandle et gjenferds unike talent i å ikke falle gjennom gulvet.

boy under the covers with a flashlight
Licensed from: adam121 / yayimages.com

Et gjenferd vil befinne seg på samme side av livet som døden, og de som har lest litt om døden, eller bare hørt om det fra overbeviste menn i alskens former, har en formening om at når denne tilstanden er oppnådd, gjør en best i å vende nesa oppover. Nedover kan det bli både varmt og ubehagelig. Det har selvfølgelig gjenferd som har blitt igjen på jorden klart for seg. De er jo faktisk uteksaminert av livets harde skole, og kan av den grunn MYE mer enn de aller fleste av oss. Det handler vel også litt om å holde hode, mot og håp oppe. Det er i motbakke det går oppover.

Et gjenferd vil derfor ikke la seg falle gjennom gulvet, med mindre det leker gjemsel og er sikker på å komme opp igjen. For en ulykke kommer jo sjelden alene, og faller du først i avgrunnen er det ikke sikkert du kommer deg opp igjen uten en kropp å klatre med.

Et spøkelse kan henge seg fast i en knagg. Det består jo av et laken, og innahar alle de fysiske egenskaper og skavanker et laken måtte ha.

Det siste spørsmålet avhenger om en tror på et liv etter døden i andre potens. Hvis et gjenferd kan dø, hva er vitsen med å være udødelig da? Ble man ikke tilstrekkelig død første gangen? Hvordan er reglene med gjenferdkarma? Og blir du da et gjenferd av et gjenferd? Blir det det samme som å være en skygge av seg selv? Jeg tror jeg holder meg til husets religion for tiden og svarer: “What is dead may never die”.

Får du slike spørsmål i dine spørsmålsrunder?

#gjenferd #spørsmål #svar #frode #boden

Er du er rosaleser? Navnet skjemmer ingen. Eller?

“Hvis du vil bli tatt seriøst bør du vel vurdere et annet domene enn blogg.no? Jeg mener, hvis du mener alvor?” Nå vet ikke jeg hva du som leser legger i bloggen din av arbeid, forventninger og ambisjoner, men uansett har du sikkert hørt dette eller lignende kommentarer.

Da jeg startet å blogge, hadde jeg valget mellom mange ulike plattformer. Jeg kunne sikkert trivdes på alle sammen, men fordi jeg ser på denne bloggingen som en hobby og skrivetrening, ble blogg.no det naturlige valget for meg. Slik jeg så det, var blogg.no den som var best på de tingene jeg liker fra andre sosiale medier: nettverk og sammenhenger. (Dersom jeg skulle laget en bloggbusiness, hadde jeg nok fortsatt valgt det samme. De fleste av de store bloggerne, de som tjener skikkelig med penger på bloggen sin, har startet nettopp på denne plattformen.)

student with laptop at school
Licensed from: dolgachov / yayimages.com

Blogg.no er plattformen til noen av de dyktigste bloggerne i Norge, uansett hvilken ende av blogg man ønsker å se på. En har #NAbloggerne på den ene siden, dyktige, faglige blogger med vekt på kronikker og meninger, og de store kommersielle merkevarebloggene, disse mediehusene i miniatyr, som Sophieelise og Mammatilmichelle. Det er relativt stor sjanse for at du kan klare å finne en plass til din blogg i spennvidden mellom. 

På blogg.no har en kort avstand til naboen, kan søke opp sine meningsfeller via emneknagger eller magasiner, får innleggene distribuert automatisk på en forsidefeed, er automatisk med på kommunelister og gis, via følgersystemet, en mulighet til å bygge opp en kjerne av faste lesere, ja kanskje også venner. I det en starter å blogge på blogg.no, blir en automatisk en del i et velutprøvd system designet nettopp for å gi deg lesere.

Lovers watching a movie on their laptop
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Min påstand er at en blogg som er lesbar, er lesbar uansett hvilken plattform den skrives på. Men mange synes å ha en annen oppfatning, kanskje spesielt de som ikke skriver blogg selv. Blogging er vel bare for de rosa uansett? Nei, og hadde du lest, hadde du visst akkurat det. 

I det øyeblikk en bruker rosa som et skjellsord og skjærer alle blogger over en kam, uten tanke på innholdet, er det du som leser som er rosa. For er det ikke du som er den overfladiske, opptatt av fasade fremfor innhold, ved å henge deg opp i noe så simpelt som bloggens navn? 

Så, hvis du ikke vil lese bloggen min på grunn av adressen, får det være opp til deg. Jeg har funnet plassen jeg trives og skal ingen steder. 

#blogg #mening #bloggno 

Cute girl listening music with headphones
“Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

OL, så ufint at selv Moriarty reagerer?

Dette er i utgangspunktet en tragisk sak, men som nerd på min hals, klarer jeg ikke å se bort fra det smått komiske. Dette blir derfor litt humor, litt unødig kunnskap og litt søkte sammenligninger. For hvis en leker litt med tanken, hvem er mer dedikert til en sak enn Jim Moriarty? 

Blurry shadow
Licensed from: phovoir / yayimages.com

Jim Moriarty er Sherlock Holmes’ nemesis, den smarteste skurken i manns minne. En sofistikert mesterhjerne som kanskje ikke står tilbake for Sherlock engang. Greit nok tenker du, men hva om det dukker opp en kar i nyhetene med samme navn, i en helt annen sammenheng? For eksempel som advokat i en pågående sak( faksimile fra VG-saken.)

Kanskje er det Moriarty sine metoder som en gang for alle får ryddet opp i rotet i IOC og korrupsjon, uretttferdighet og skitten pengeflyt. Man får også, om man drar det enda litt lenger, svar på spørsmålet som mange Sherlock-fans har lurt på i en årrekke; hva som driver Moriarty: hvem han jobber for.

Sherlock Hat and Tobacco pipe

Licensed from: homydesign / yayimages.com

Jeg tenker at Jim Moriarty, mesterhjernen, Sherlock Holmes’ nemesis, hadde vært en passende motstander for folk som bedriver skittens spill i olympisk ly. Hvem kan alle knepene bedre? Når selv Moriarty opererer på den siden av konflikten folk flest har sympati, da er det på tide å reagere!

Hva er ditt forhold til Sherlock Holmes og Moriarty?

PS: tv-serien Sherlock, med Andrew Scott som Moriarty, er vel verdt tiden i mine øyne.

Gårsdagens rekordinnlegg finner du her: Sender lånekontrakt i småbiter, min protest.

#moriarty #nerd #stolt #unodigkunnskap #vg #sherlock

#bestofonsdag spesial: Frode Boden inn i Hall of Fame

I dag åpner jeg #bestofonsdag med en spesialversjon. Dere som venter på det vanlige fremsnakkinnlegget; selvfølgelig kommer det også, men denne gangen til kvelds. Først vil jeg derimot innlemme en av mine lesere i Hall of Fame.

Hall of Fame er en hedersbetegnelse, noe annet ville være å nedsnakke begrepet. Det har aldri blitt gitt ut før, og det er ikke sikkert det gis ut igjen heller. 

Utmerkelsen går til en medblogger som gjennom hele min bloggtid har vært en stor inspirasjon med sin humor, til tider også av den absurde sorten.I tillegg er han skikkelig flink på usaklig absurde diskusjoner i kommentarfelt. Og utmerkelsen går til en som ifølge seg selv, stort sett havner på tredjeplass, for det er det det heter på vestlandet hvis man blir nevnt sist av tre bloggere i en helt tilfeldig rekkefølge. Så for å plastre på såret, kommer nå en hedersbetegnelse til deg, Frode. Boden, the Man, er å finne HER.

Prøv å ikke bli for høy på pæra da, vi liker deg akkurat sånn som du er. Carpe Diem og alt det der.

Send gjerne din gratulasjon til Frode i kommentarfeltet, og spør han gjerne om et vanskelig spørsmål med det samme. De liker han veldig godt.

#bestofonsdag #spesial #Frode #jeggikkbareibodenentur #førsteplass #halloffame

Senior Citizen Medal Winner
Frode, jeggikkbareibodenentur.blogg.no, får nå endelig sin gullmedalje. Velkommen i Hall of Fame. Licensed from: Creatista / yayimages.com

Norges mest uheldige selvstendig næringsdrivende?

Norsk mat og norske bønder har de aller, aller fleste en mening om. Og om du ikke har det, burde du kanskje ha det.

Har du sett slike bilder på Facebook eller Instagram det siste døgnet? De er en del av en kampanje Norges Bondelag har satt igang for å støtte norske bønder, som igjen er igang med jordbruksoppgjøret. Jordbruksoppgjøret er bøndenes lønnsoppgjør, der fastsettes forutsetningene for inntjening det kommende året.

Det er, som i alle andres lønnoppgjør, mange punkter som skal forhandles. Blant annet målpriser, hvilken garantert betaling som skal gis for de ulike produksjonene, med forbehold om et marked i balanse. Ved over- eller underproduksjon vil justeringer komme inn. Vil du se eksempel på hvordan en protokoll fra jordbruksoppgjøret ser ut, for å se litt hvor omfattende disse forhandlingene er, har du fjorårets HER.

Om du ikke har tenkt over det, er den norske bonden Norges mest uheldige selvstendige næringsdrivende. Der man i andre bransjer skrur opp og ned prisene for å sikre økonomisk gevinst når markedet svinger, eller justerer produksjonen for å holde prisene oppe, er bonden bundet til målpriser. Om det underproduseres slik at salgsprisen i et fritt marked ville skutt i været, sikrer staten gjennom jordbruksforhandlingene en stabil betaling til bonden.

Og hvorfor bruker jeg et flåsete ord som uheldig? Fordi mange i det offentlige ordskiftet og i diskusjoner oss imellom bruker det faktum at bonden er selvstendig næringsdrivende og sammenligner direkte med selvstendige næringsdrivende som er fri fra alle statlige begrensninger. Gjerne mens man slenger på en leddsetning med kritikk av subsidier til slutt. En kan ikke direkte sammenligne en som er bundet på hender og føtter av statlige avtaler, med en som kan justere produksjon og pris fritt etter markedet. Det er rett og slett det jeg vil kalle urettferdig

En annen forskjell på bonden og andre arbeidere er at bonden sannsynligvis jobber flere timer hver eneste dag som kvalifiserer til både kveld og nattillegg, utfører oppgaver som i andre bransjer ville utløst smusstillegg og har ikke sett snurten av et eneste lørdags-, søndags- eller helgedags-tillegg. Der en annen tar en ekstravakt på 1.mai for å tjene ekstra godt med penger pga tilleggene, gjør en bonde jobben som må gjøres, hver eneste dag, uten å se en eneste ekstrakrone på konto.

Jeg synes staten burde satse mer på den norske bonden, og støtter derfor bonden i årets jordbruksoppgjør. 

Kristin elsker bonden. Finn ditt nye profilbilde på Facebook på Facebooksiden til Norges Bondelag om du gjør det samme.

#støtter #bonden #NB #NorgesBondelag #Bondelaget

Othello – det gode mot det onde.

Konkurranseinstinktet her i huset er det jeg vil kalle utemt. Og det gjelder begge de voksne eksemplarene. Nesten uansett hva det gjelder gås det inn med en forventning, og en plan, om å vinne. Spesielt spill.

I kveld skal en gammel klassiker testes ut. Vi har ikke spilt det mot hverandre før, for spillet var, som så mye annet nytt her i huset for tiden, innkjøpt på loppemarked sist helg. Men begge har spilt det som barn/ungdom. Spillet heter Othello, og er et spill som er latterlig enkelt å lære, men desto vanskeligere å bli god i. Sort mot hvit, det gode mot det onde.

Prestisjedueller er det alltid knyttet stor spenning til, og dette er som Liverpool-Everton.(YNWA) Spill der flaks er et minimalt element, er enda verre å tape enn rene flaksspill. Spill av typen: “trekk et kort og få poeng” eller fiskespill, er helt greit. Men hvis flaks er bare deler av forklaringen, som ved bildelotto, amerikaner eller poker, stiger motviljen mot å tape. På tronen over spill det er verst å tape i, er spill der strategi, tankevirksomhet og kunnskap er viktig. Som for eksempel TP, sjakk, Mastermind og nå også Othello. Dette blir en kamp på liv og død. Vel, kanskje ikke så dramatisk, men jeg har ikke tenkt å tape.

Selve spillet går ut på å konvertere brikker til din spillfarge. Dette gjør du ved å ramme inn motstanderen med din farge, som vist øverst til høyre. Brikkene av motstanderens farge som blir rammet inn, snus da, og har blitt dine, som vist på bilde nr 2. Konverteringen skjer både vannrett, loddrett og diagonalt, så potensiale for å stjele mange brikker sent i spillet er stort. Dette er et sånn spill du leder lenge, helt til du plutselig taper. Det å være strategisk, å se muligheter lenger frem, er avgjørende. Det gjelder å ikke male seg inn i et hjørne, bokstavelig talt. Den som har flest brikker på brettet i sin spillfarge når brettet er fullt, vinner.


Brettspill på loppemarked er helt gull, spesielt slike der en kan være helt sikker på at alle delene er til stede. Som nevnt i Mine triks til loppemarkedet, er strikk rundt esken et godt tegn, men sjekk alltid innholdet før kjøp. Dette spillet er pent brukt, tror nok esken har fått hardere medfart enn selve spillet, men kun riper, den har ikke vært åpnet så ofte. Esken er fortsatt ganske trang å få opp, og brettet ser skammelig ubrukt ut, til å være et bruktkjøp. Her var jo til og med sikringen over spillebrikkene intakt, noe som tyder på at det ikke er spesielt utslitt.

Jeg er skikkelig klar for å vinne. Så spørs det om samboeren min er klar for å tape.

Hva er din erfaring med Othello? 

#brettspill #spill #moro #othello #tips